Gå til innholdet

Trend eller reversering?

Skal du ta posisjoner basert på at gjeldende trend skal fortsette, eller at den skal reversere? Dette bør du følge med på.

Uansett om man bruker tekniske, fundamentale eller kvantitative metoder som beslutningsgrunnlag for å ta mellomlangsiktige posisjoner* i markedet er det ofte følgende typer «bets/cases» man tar.

Finne aksjer som:

  1. Er bra, skal fortsette å være bra.
  2. Er dårlig, skal fortsette å være dårlig.
  3. Er bra, skal bli dårlig.
  4. Er dårlig, skal bli bra.

* (Vi snakker her ikke om langsiktige investeringsposisjoner, men trades med horisont fra intradag til noen uker).

Det er dog sjelden noen fagpersoner beskriver oppsettene på denne folkelige måten. Det er vanligere å se kategori 1 og 2 omtalt som fortsettelse (continuation), trend-trades eller liknende i teknisk/kvantitativ sjargong. Blant fundamentale analyser av type 1 finner man ofte en del «hold» anbefalinger, da disse selskapene har en tendens til å være priset anslagsvis «riktig» i markedet. For aksjer i kategori 2 vil man ofte se betydelige krefter jobbe for at disse skal havne i kategori 4. Det er tross alt oppgaven til ledelsen i slike selskaper, med påtrykk fra styre og andre interesser.

Innspill eller oppsett av typen 3 og 4 benevnes ofte som reversering (reversals, mean-reversion), trendbrudd, fade-trades, eller liknende for de med en teknisk- eller kvantitativ tilnærming, mens man i fundamentalanalyser finner igjen den samme underliggende tankegang når kursmål er basert på en bevegelse mot «mid-cycle multipler», et gjennomsnitt av peer-gruppen (liknende selskaper) eller en annen «normalisering» av prising.

Formålet med denne artikkel er ikke å fremheve den ene eller den andre tilnærming som noe bedre enn de andre, men å synliggjøre hvilke bakenforliggende antagelser man må være bevisst når man tar en posisjoner basert på input man har funnet selv eller blir presentert for av andre. Det er også viktig å ha et forhold til sannsynligheten av at disse inntreffer, og hvilke punkter som er viktig for timing av inngang og utgang av posisjoner man tar på bakgrunn av dette.

Trender er sterke

«Let the trend be your friend” er et kjent og kjært uttrykk, og noe man gjør klokt i å huske i aksjemarkedet. En trend betyr at en bevegelse som allerede er i gang har en tendens til å fortsette, og det kreves ofte betydelige krefter for å bryte eller snu trenden. Det må som regel skje en grunnleggende endring i den underliggende utvikling i selskapet/sektoren eller i investorenes oppfatning av denne for å snu en trend. Husk dog at trender ikke nødvendigvis er rette streker på en kursgraf. Oftere ser man et rykk, fulgt av konsolidering på det nye nivået, før etter hvert et nytt rykk i trendens retning.

Dette taler for at det ofte er flere cases av type 1 og 2 i markedet enn av 3 og 4. Teknisk baserte investeringsstrategier som «trend following» baserer seg på å finne, og ta posisjoner i et knippe cases av type 1, og ri de så lenge trenden holder (eventuelt med justeringer av posisjonsstørrelse underveis). Enkelte (f.eks. hedgefond-forvaltere) kombinerer dette med å shorte et utvalg av aksjer klassifisert som type 2, og holde posisjonene på samme måte.

Fundamentale investeringsstrategier av type 1 kan finnes omtalt som «kvalitet», «lav volatilitet» og tidvis «verdi». Sistnevnte betegnelse brukes dog ofte av de som leter etter cases av type 4 også, så vær bevisst dette.

Når brytes opptrender?

Cases av typen 3 og 4 ansees av mange som de mest spennende. Det ligger i menneskets natur å både være skeptisk til aksjer som har gått bra lenge (steget mye), og å se muligheter i aksjer som har hatt betydelige kursfall. Det er imidlertid flere fallgruver man bør være oppmerksom på.

For det første må man skille mellom kursoppgang og prising. En aksje som har steget fra 100 til 120 et år har f.eks. ikke blitt noe dyrere på pris/bok dersom de i perioden har tjent 20 kroner pr. aksje. Oppgangen på 20% tilsvarer den 20% realiserte avkastning på egenkapitalen, og man kunne brukt samme argument basert på forventningene fremover. Gitt like multipler (P/E) vil en aksje med 20% egenkapitalavkastning stige 20% på et år, og om ikke kapitalen betales som utbytte vil den gi større bokført verdi. Kan kapitalen re-investeres i selskapet til en slik avkastning vil man ofte også observere betydelig kursstigning over tid. Det er viktig å skjønne at det er dette som ofte ligger bak flesteparten av de opptrender man observerer i aksjer. Verdier bygges over tid, og rentes- rente effekten er sterk for de selskapene som utnytter dette riktig.

Å shorte cases av type 3 (er bra, skal bli dårlig) kan gi deg erfaringer av den dyrekjøpte typen. Som nevnt i forrige avsnitt er det ofte en grunn til at det går bra, og man bør ha sterke argumenter for at denne situasjonen skal endres vesentlig for å ta posisjoner 100% imot den gjeldende trend. Tidvis kan man dog se at trender som har vart en stund går inn i en eufori-fase med nær ballistisk oppgang i kursen. Dette kan sees i diverse banan-formede charts på enkeltaksjer. Når en slik fase omsider kulminerer kan det gi gode shortmuligheter. Men man er avhengig av både å treffe godt på at trenden faktisk stopper, og få rett i at det kommer en betydelig korreksjon. Tallrike er de tradere som har gått imot (shortet) slike aksjer for tidlig i en oppgang, og likeledes er det relativt vanlig at sterkt trendende aksjer får sidelengs korreksjoner heller enn dype fall i etterkant av en slik oppgang.

Aksellererende trend i AAPL fra 2019-2020
Giganten Apple viser fra 2019 til 2020 en aksellererende trend og gir foreløpig ingen tekniske signaler på å stoppe.

Kjøpe «billig»?

Investeringscases av kategori 4 (er dårlig, skal bli bra) ser man mye av. Dette er aksjer som har hatt betydelige kursfall, stått stille lenge, eller hatt en vesentlig svakere kursutvikling enn sammenlignbare selskaper (peergroup). Også i fundamentale prisingssammenligninger kan slike aksjer score tilsynelatende attraktivt. Særlig om man benytter EBITDA eller liknende forkortelser som forekommer høyt oppe i regnskapet i stedet for å se på prising i forhold til inntjening som tilfaller aksjonærene (EPS). Erfaringsmessig er det dog sjelden et selskap med lån slipper å betale rente (I), at et selskap med overskudd ikke betaler skatt (T) eller at et selskap med tyngre eiendeler ikke har avskrivninger (D). Hos selskaper som har gjort det svakt en stund er det dessuten sjelden man ser de store oppskrivningene (A) på elementer i balansen. Tøffe tak og nedskrivninger forkommer kanskje oftere?

Til disse casenes fordel skal sies at det som regel er i selskapets egeninteresse å ta grep for å øke inntjeningen, og riktig gjort har dette selvsagt potensiale i seg til å snu utviklingen. Som investor må man dog vite at slike prosesser tar tid. En slapp sofagris blir ikke en sprek idrettsutøver over natten. Konkrete og troverdige målrettede tiltak fra bedriftens side må settes i verk og nådeløst forfølges over tid inntil en ny situasjon er oppnådd. Dette samtidig som konkurrenter helst skal holde seg i ro, eller begynne å gjøre det dårligere. Krefter som brukes på å snu en utvikling har en tendens til å vekke motkrefter både internt og hos konkurrenter. Det er ikke umulig å snu noe, men vanskelig. Langsiktige utbunninger og trendvendinger er derfor som regel prosesser som tar en god del tid.

Konklusjoner

Det er ingen av de 4 typene cases som er åpenbart dumme, like lite som om noen av de er en sikker vei til suksess. Det er dog forskjeller i sannsynligheter mellom dem. Inneværende tilstand (f.eks. opptrend, solid inntjening, økende popularitet etc) har lettere for å fortsette lengre enn man tror i stedet for å reversere. Selvforsterkende effekter trer også inn. Et selskap i medvind får gjerne lavere finansieringskostnad både på gjeld og egenkapital, noe som gjør regnskapene enda bedre samtidig som strategiske muligheter (oppkjøp) blir lettere, og kan gi ytterligere vekst og styrket posisjon. Det samme gjelder om spiralen spinner motsatt vei. F.eks. kan lav inntjening gi brudd på lånebetingelser med emisjon eller høyere kapitalkost som resultat. En ulykke kommer sjelden alene.

Velger man å følge strømmen (1 og 2) må man følge aktsomt med på tegn som tyder på at trenden kommer til ende, men man har tiden på sin side og slike prosesser tar tid. Foretrekker man å gå imot (3 og 4) bør man legge stor vekt på timing av inntreden, og være bevisst både hvilke triggere man ser etter for endring i situasjon, og hvilket potensiale disse kan gi kursmessig. Man må også være forsiktig med størrelse på posisjonene, og nådeløst bruke stop-loss.  

Formålet med denne artikkel har vært å bidra til følgende:

  1. Vit hva slags type «bet» du tar.
  2. Vit om du har sannsynlighetene med deg eller ikke.
  3. Vit hvilke triggere eller faresignaler du skal følge med på for entry og exit i dine posisjoner.

Det fins ingen snarvei til suksess, men disiplinert oppfølging av en sunn strategi gir resultater over tid.

 


Attraktivt nykundetilbud

Handler du aksjer, men er ennå ikke kunde av Pareto? Vi posisjonerer oss som det naturlige valget for deg som er over snittet interessert i aksjer og investeringer, og har et svært godt nykundetilbud for de som ønsker å teste våre tjenester. Opprett en aktiv konto, og du kan handle til minimumskurtasje NOK 19,- 0,03% på Oslo Børs første 3 måneder. I tillegg får du en kostnadsfri test av den populære handelsapplikasjonen WebTrader (for PC og mobil), og tilgang til våre analyser i samme periode. Vi hjelper deg gjerne med å flytte porteføljen fra en annen bank/megler, og kan også motta allerede belånte porteføljer til svært gode lånebetingelser. Du kan opprette eller flytte både Aksjesparekonto og vanlig handelskonto til Pareto. Les mer og registrer deg via banneren under:

19 ut 19 - Spesialtilbud fra Pareto

Denne artikkelen er laget av Pareto Securities AS (“Pareto”). Pareto fraskriver seg ethvert ansvar for bruk av innholdet. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko. For ytterligere informasjon om relevante definisjoner, metoder, risiki, interessekonflikter, ansvarsfraskrivelser mv, vennligst se våre nettsider www.paretosec.com.

3 siste fra Pareto:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å sende dette skjemaet samtykker du til at Pareto Securities kan sende deg nyhetsbrev. Du samtykker i tillegg til at vi lagrer ditt navn, telefonnummer og epost-adresse. Du kan lese mer om hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring.