Gå til innholdet

Selskapsobligasjonsfond

Fond som eier selskapsobligasjoner kan være interessant for langsiktige investorer.

De fleste større investorer holder en betydelig andel av rentepapirer i sin portefølje. Det mest synlige eksempelet er Oljefondet, som for øyeblikket har ca 35%. Mens det for store investorer kan være naturlig å eie rentepapirer direkte er det for de fleste mest aktuelt å gjøre dette gjennom investeringer i rentefond. Det er derfor positivt at utvalget av rentefond er stort, og det fins en rekke ulike typer å velge imellom fra kjente norske og utenlandske forvaltere. I stedet for de trauste fondene som holder stats- og kommuneobligasjoner skal vi her se på den type rentefond som mest interessant om man er interessert i noe høyere avkastning, og kan akseptere visse svingninger underveis. Dette er de fondene som holder selskapsobligasjoner.

Hvorfor rentefond?

Det er en kjent sak at aksjer på lengre sikt har en høyere gjennomsnittlig avkastning enn rentepapirer. Det ligger i selve grunnprinsippet at man som aksjeeier har begrenset nedside (kan ikke tape mer enn innsatsen), men ubegrenset oppside. Årlig avkastning kan imidlertid svinge mye, og er avhengig både av kursutvikling og utbytte. I obligasjonslånene på de samme selskapene er oppsiden i teorien begrenset til å få igjen pengene sine pluss renter, mens nedsiden er begrenset til i verste fall å tape innsatsen. 

I praksis er gjelds- og egenkapitalinvestorene begge avhengig av den samme underliggende utvikling på selskapene de er investert i, men risikoen er forskjellig. Gjelds-investorene skal ha igjen pengene sine, og få renter før det blir noe igjen til aksjeeierne. Går selskapet tom for penger og misser så mye som 1 rente- eller avdragsbetaling kan obligasjonseierne erklære selskapet konkurs, og ta over eiendelene. Om selskaper eier (relativt) lett omsettelige eiendeler som produserende oljefelt, skip, fly eller rigger, gir dette en økt sikkerhet til gjeldsinvestorene. Det er også derfor selskaper som eier slikt er blant de som ofte har utstedt selskapsobligasjoner. I Pareto har vi en aktiv stab av obligasjonsmeglere og corporatemedarbeidere, som støttet av kreditt-analytikere er svært aktive i dette markedet.

Kredittkvalitet - Investment grade vs. High yield

Både når lånene utstedes, og etterhvert som selskapene utvikler seg vil det være ulik risiko i de enkelte selskapsobligasjonene. Dette reflekteres i den «rating» som obligasjonen kan få av kreditt-analytikere eller internasjonale rating-byråer som S&P, Fitch eller Moodys. Rentepapirer som holder høy kredittrangering (ofte betegnet som AAA og AA) eller medium rangering (A og BBB) omtales som «Investment Grade», eller sikre obligasjoner. Alle obligasjoner med lavere rating enn dette kalles «High Yield», eller høyrente. I USA blir dette segmentet også omtalt som Junk Bonds (søppel-obligasjoner). Det går et skille i obligasjonsmarkedet basert på disse betegnelsene, der enkelte forvaltere kun har mandat til å holde «investment grade», mens andre også kan ta mer risikable obligasjoner. Det er imidlertid ofte ikke lett å skille selskapsobligasjonsfondene fra hverandre bare på navn. Fond med «Corporate Bond», «Kreditt», «High Yield» eller «Høyrente» i navnet kan alle ha svært ulike investeringsmandater, og risiko.  

Forenklet kan man si at de mest ekstreme høyrentefondene har en risiko som ligger nærmere aksjer enn det meste annet man kan investere i. De kan svinge relativt betydelig ned om kredittkvaliteten svekker seg for selskapene de eier lån i, men lånene vil som regel ikke falle så mye som aksjeverdiene i de samme selskapene.  Samtidig er det i dette segmentet man får den høyeste løpende avkastningen. I mange tilfeller er dette selskaper som betaler 7-10% rente på sine lån, og tidvis enda mer. I tillegg til den høye renten kan potensialet for kursgevinst i disse obligasjonene være stort for forvaltere som styrer risikoen godt.

Forskjellen kan illustreres i diagrammet under, som viser 3 obligasjonsfond med ulik risikoprofil siste 3 år, og der jeg har lagt inn oljeprisen i samme diagram. Vi ser at det trauste selskapsobligasjonsfondet Carnegie Corporate Bond, som holder en bred portefølje av lån til selskaper som Storebrand, Telia, Swedbank og Nordea, har små svingninger og stort sett har levert positiv avkastning hele tiden.  Også i det noe mer urolige marked i 2015 til 2016. Pareto Nordic Corporate Bond, som holder en mer olje/oljeservice-eksponert portefølje med blant annet Aker BP og Songa Offshore, fikk en smell når oljeprisen falt fra 2014 til start av 2016. Enda sterkere ble fallet i High-Yield fondet Alfred Berg Høyrente, som i større grad hadde denne type eksponering i perioden chartet viser.


Carnegie Corp. Bond, Alfred Berg Høyrente, Pareto Nordic Corp. Bond og oljeprisen siste 3 år. Kilde Infront.

Dette viser hvilken risiko en enkelt faktor indirekte kan ha i et marked som det norske. På samme måte har dog avkastningen i de mer risikofylte fondene vært langt sterkere enn for de trauste når oljeprisen har kommet opp igjen etter bunnen i fjor. Kursdiagrammet under viser utvikling fra februar 2016 frem til i dag for de samme fondene som over. I rettferdighetens navn må man nevne at flere av fondene underveis har gjort betydelige utskiftinger i sine porteføljer, så en eventuell nedgang i oljeprisen i dag ikke nødvendigvis vil slå på samme måte som i 2014-15.


De tre samme fond som over, utvikling etter utbunningen av oljeprisen tidlig 2016.

Driverne til avkastning

Som investor i et selskapsobligasjonsfond vil du over tid oppleve avkastningen som en stigende kurve på kursen i fondet. For norskregistrerte fond er det av skattemessige årsaker vanlig å gi deg opptjente renter som flere andeler i en årlig prosess, mens eksempelvis Luxembourg-registrerte fond gjerne re-investerer renteinntekter (kupongbetalinger) på samme måte som man er vant til med utbytter i aksjefond. Dette kan ha betydning i forhold til når dine inntekter vil bli beskattet.

I et obligasjonsfond er det flere positive og potensielt negative drivere til den avkastning du oppnår. Det første og mest åpenbare er renten i de underliggende papirene. Jo høyrere rente det er på obligasjonslånene fondet eier, jo høyere vil din avkastning normalt bli. På samme måte er lånetap en klar risikofaktor. I likhet med for en bank vil det alltid være en viss (og varierende med en rekke forhold) andel lån som blir misligholdt, og kan gi lånetap. Høyere lånetap i fondets portefølje er ensbetydende med lavere avkastning. Det er naturligvis en sammenheng mellom disse faktorene. Jo høye risiko for tap det er på et obligasjonslån, jo høyere rente må selskapet som låner pengene normalt betale.

Denne «kredittrisikoen» er den tredje store driveren til avkastning i rentefondene. Endringer i kredittrisikoen (sjansen for mislighold) fører til endring i prisingen på obligasjonen. Grovt forenklet kan man si at om du vil låne noen 1 million til 10% rente i ett år så skal de betale deg 1.100.000 om 1 år. Renten er åpenbart høyere enn markedsrenten, og reflekterer derfor en viss sjans for mislighold. Om denne er stabil vil du kunne selge lånet i markedet for 1 million samme dag. Om sjans for mislighold øker, vil du måtte gå ned i pris for å selge lånet. I perioder med økende kredittrisiko kan man derfor se fallende kurser på risikable obligasjoner, da lånene rett og slett re-prises i markedet. For rentemarkedet totalt kan også summen av kredittpremier svinge over tid. De senere år har kredittpremiene generelt falt, noe som (alt annet likt) har bidratt til kursgevinster på obligasjoner.


Itraxx crossover - et mål på kredittpåslaget i EURO obligasjoner - kilde Bloomberg

Sist, men definitivt ikke minst vil endringer i markedsrenten slå ut i prisingen på obligasjoner. Om den risikofrie bankrenten stiger vil prisingen på lån med fast rente falle. At noen vil låne noe av deg til 10% rente men med litt usikkerhet knyttet til betaling kan være attraktivt når alternativet er å plassere i bank til 2%, men er (alt annet likt) mindre forlokkende om bankrenten stiger til 4%.

Betydningen av denne faktoren har dog blitt mindre i de senere årene i Norden, da det har blitt vanlig å utstede lån med flytende rente og en binding til referanserenten i markedet. F.eks. at bedriften låner til NIBOR +500 basispunkter (markedsrenten + 5%). Svingninger i markedsrenten vil da ha mindre å si. Lengden på en rentebinding kalles «durasjon» i obligasjonsmarkedet, og et fonds sensitivitet til renteendringer kan derfor leses ut av dette tallet i fondets faktaark og markedsrapporter.

Hyggelig utvikling i markedet

Pareto Asset Management er en betydelig aktør i rentemarkedet, og forvalter en rekke ulike rentefond. Blant disse er fondet Pareto Nordic Corporate Bond, som jeg for øvrig selv har investert noe kapital i. Jeg spurte en av forvalterne, Øyvind Hamre, om en kommentar til markedet, og han trakk frem følgende.

Det nordiske markedet for selskapsobligasjoner har blitt både bredere og dypere de senere år (red: betyr både flere typer lån og større lån), noe som gjør det enklere for forvaltere å ha en godt diversifisert portefølje. Mens det tidligere har vært en overvekt av «asset tunge» selskaper i sykliske industrier som oil/offshore og shipping, er det nå et betydelig utvalg av finans, industri og konsumselskaper. Dette gjør at investorer trolig kan forvente noe mindre svingninger i porteføljene selv om «kriser» skulle oppstå i enkeltsektorer.

Videre presiserte han at det ikke er lett å lese fondets risikoprofil bare ut fra navnet til fondet. Fond med navn som inneholder «corporate bonds», «high yield», «høyrente» eller «kreditt» kan inneholde svært forskjellig sammensetning av lån med varierende kredittrating. Investorer oppfordres til å lese mer i fondenes faktaark og markedsrapporter. Du finner disse på fondenes hjemmesider, eller som såkalt KIID dokument på fondenes sider i vårt fondssenter.

Rentefond i Paretos Fondssenter

Alle de over nevnte fondene vil du finne i vårt fondssenter, sammen med en rekke andre gode fond i samme kategori. Vi har i skrivende stund 31 ulike selskapsobligasjonsfond i vårt utvalg, samt 15 øvrige rentefond (statsobligasjoner, pengemarkedsfond etc.)

De siste uker har vi møtt og intervjuet noen forvaltere på video, og her kan du se et par eksempler:

First Høyrente er et high-yield fond med en svært aktiv investeringsstrategi innenfor den mer risikable delen av rentemarkedet. Her forklarer forvalter Henry Grepstad fondets strategi:

FORTE Kreditt er et Trondheim-basert høyrentefond med en veldig aktiv investeringsstrategi. Her forklarer forvalter Arne Eidshagen fondets strategi og prosess.

Egne betraktninger

Som fondsinvestor syns jeg selv det er formålstjenlig å holde anslagsvis 20 til 30% av porteføljen i selskapsobligasjonsfond, selv i dagens gode marked for aksjeinvesteringer. I et dårligere markedsklima (bearmarked) vil andelen økes betydelig, opp mot 100%, mens den i et oppgangsmarkeds tidligere fase kan tenkes å gå lavere enn i dag. Slike investeringsstrategier må tilpasses den enkeltes smak, og dette er temaer vi kommer til å skrive mer om fremover.

For ordens skyld vil jeg opplyse om at fondene artikkelforfatteren for øyeblikket eier er Pareto Nordic Corporate Bond, og Carnegie Corporate Bond. Det vurderes dog flere rente-relaterte investeringer, og fondene nevnt i denne artikkel kan da være aktuelle. Dette er dog ikke å se på som en "investeringsanbefaling". Den enkelte oppfordres til selv å se på rentefondene i Paretos Fondssenter, og finne det som passer ens egen investeringsstrategi. 

Rentefond kan ikke eies på ASK, og for de som investerer gjennom AS må man være klar over at også renteinntekter ikke går inn under Fritaksmodellen slik aksjeinntekter gjør. For privatpersoner beskattes rentefond på samme måte som øvrige renteinntekter.

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Analyser kan leses på nett, eller mottas på e-post umiddelbart bed publisering. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

3 siste fra Pareto:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å sende dette skjemaet samtykker du til at Pareto Securities kan sende deg nyhetsbrev. Du samtykker i tillegg til at vi lagrer ditt navn, telefonnummer og epost-adresse. Du kan lese mer om hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring.