Hvordan velge riktig fond
Utvalget av fond er stort, men hvordan finne den kombinasjon som passer best for deg? I denne artikkelen får du en oversikt over de forskjellige hovedtypene fond, og en guide til deres investeringsstrategier.
Hva slags verdipapirer kjøper fondet
Det første og viktigste skillet mellom ulike fond går på hva slags verdipapirer de kjøper. De vanlige kategoriene er disse:
- Aksjefond – Fondet investerer i hovedsak i aksjer
- Rentefond – Fondet investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater
- Kombinasjonsfond – Fondet investerer i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer
- Spesialfond/Hedgefond – Fondet har en alternativ investeringsstrategi, for eksempel muligheten til å gå både long og short aksjer.
Aksjefond
Aksjefond defineres som fond som har minst 80% av sin kapital investert i aksjer, og kravet gjøres også gjeldende for investeringer du kan ha på en Aksjesparekonto. Aksjefond kalles også «long only» fond, da de kun kjøper (går long) aksjer, i motsetning til hedgefondene som også regelmessig shorter aksjer. Samtlige "long only" aksjefond vil svinge i takt med markedet, selv om graden av samvariasjon varierer.
Utvalget av aksjefond er meget stort. De første aksjefondene ble laget kun for å gi investorer en kostnadseffektiv måte å investere i aksjemarkedet på, og dermed skape et godt verktøy for langsiktig sparing. Litt satt på spissen kan man si at disse fondene ofte ikke hadde noen klar strategi, men kun skulle sitte med en godt diversifisert (spredd) portefølje av aksjer. Ønsker man som investor kun dette kan man med fordel velge et av de billige indeksfondene som har blitt tilgjengelige de senere år. Eksistensen av mange slike "gamle" fond kan også forklare hvorfor undersøkelser viser at et så stor antall fond har problemer med å slå markedet avkastningsmessig.
Hovedtyper av aksjefond:
- Indeksfond – Fond som passivt, og til en lav forvaltningskostnad følger en indeks. Det betyr at fondet består av samme aksjeutvalg og vekting som en referanseindeks, som f.eks. Oslo Børs Fondsindeks, Eurostoxx 600, eller amerikanske S&P 500.
- Aktive fond – Fond der forvalteren har en aktiv strategi for forvaltning av fondet, som regel med en uttalt målsetting om å for eksempel gi høyere avkastning, eller lavere risiko enn en referanseindeks. Fondet har derfor en portefølje som avviker betydelig fra indeksen den måler seg mot.
- Geografiske fond – Fond som i sitt navn har en klar indikasjon på hvilken region de investerer innenfor. Eksempelvis Norge, Norden, Europa, Øst-Europa, Emerging Markets, Asia, og lignende. Dette kan være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
- Sektorfond/bransjefond – Fond som investerer i selskaper basert på hvilken sektor de tilhører. Eksempelvis Teknologi, Healthcare, Biotech, Bank/Finans, eller Sjømat. Igjen kan dette være både indeksfond eller aktivt forvaltede fond. Vær oppmerksom på at noen sektorer er brede, mens andre er mye smalere.
- Largecap/SMB – Fond som velger aksjer basert på selskapets markedsverdi. «Large cap» betyr at fondet foretrekker de største selskapene, mens SMB betyr små og mellomstore bedrifter.
- Faktorfond – Fond som automatisk følger en eller flere kvantitative utvalgskriterier for aksjer. Dette kan være størrelse, momentum, kvalitet (robusthet), vekst i inntjening, utbytte eller liknende. Disse har ofte en forvaltningskostnad høyere enn indeksfond, men lavere enn aktivt forvaltede fond.
- Strategifond – Fond som forvalter sin portefølje etter en aktiv strategi basert på klart kommuniserbare kriterier. Eksempler på dette er fond som kjøper «kvalitetsaksjer» (solide selskaper), verdiaksjer eller selskaper med antatt lavere risiko og svingninger enn markedet totalt. Andre strategier kan være mer orientert mot vekstselskaper eller bruke trend/momentum/sentiment som utvalgskriterier.
- ESG – Dette er fond der vurderinger knyttet til etikk, bærekraft og ansvarlig selskapsstyring er avgjørende for hvorvidt selskaper får være med i fondet. I mange tilfeller er også «grønne» fond med i denne kategorien.
- Hedgefond– Hedgefond (også kalt spesialfond) har generelt større frihetsgrader i sin forvaltning enn det tradisjonelle fond har. Dette kan inkludere muligheter til å handle både aksjer, rentepapirer, og råvarer. Videre til å kunne gå både long og short, samt handle derivater som opsjoner, futures og annet både i spekulasjonsøyemed og som sikring. Dette betyr at hedgefond kan ha en avkastning som ikke svinger i takt med det øvrige aksjemarkedet, noe som gjør de til et interessant alternativ. Noen oppfatter hedgefond som høyrisiko-fond, men ofte er det faktisk motsatt. Målet for mange av disse er å gi en positiv totalavkastning uavhengig av markedsforholdene. Risikoen knytter seg i større grad til at det er vanskelig for investorer å få god innsikt i hva forvalterne driver med, og hva som er eksponeringen til fondet.
Rentefond – Obligasjonsfond
Rentefond er som navnet tilsier verdipapirfond som investerer i rentepapirer. Et slikt fond regnes som vesentlig mindre risikofylte enn aksjefond, gjennom at de normalt svinger mye mindre i verdi. Den langsiktige avkastningen kan imidlertid også forventes å være lavere enn for aksjefond. Risikoen i slike fond deles gjerne inn i renterisiko og kredittrisiko. Førstnevnte er knyttet til hvordan verdien på fondet vil endres dersom renten stiger. Om renten går opp faller verdien av lange obligasjoner, og jo lengre tidshorisont obligasjonene har, jo høyere er som regel renterisikoen. Kredittrisiko knytter seg til sannsynligheten for tap, altså hvorvidt låntaker kan gjøre opp for seg.
Hovedtyper av rentefond
- Obligasjonsfond – Fond som kjøper lån utstedt av stater (statsobligasjoner), eller kommuner/fylker og liknende. Disse regnes i hovedsak som sikre betalere, så dette er rentepapirer med begrenset kredittrisiko. Renterisikoen kan imidlertid være betydelig i disse, og generelt størst i obligasjonsfondene som holder de lengste obligasjonene. Samtidig er det gjerne høyere rente på lengre obligasjoner, så dette må veies mot hverandre.
- Pengemarkedsfond – Dette er også fond som holder obligasjoner, men der obligasjonene har under 1 års gjenværende levetid. Obligasjonene kalles da pengemarkedsinstrumenter eller sertifikater. Renten på disse er ofte lavere enn på lengre obligasjoner, men rente- og kredittrisikoen er likeledes mindre.
- Selskapsobligasjonsfond – Disse kjøper lån utstedt av bedrifter. Som regel holder slike fond en portefølje av relativt sikre obligasjoner utstedt av kjente industribedrifter i inn- og utland. Kredittrisikoen til slike obligasjoner regnes som regel som god, og i mange tilfeller er de koblet mot flytende rente slik at renterisikoen også er lav. Det attraktive med slike fond er derfor en god løpende rente, lav kredittrisiko og lav renterisiko.
- Høyrentefond – Dette er selskapsobligasjonsfond som investerer i lån utstedt av mindre sikre betalere. Dersom en bedrift med vanlige obligasjonslån havner i en negativ utvikling (for eksempel på grunn av fall i oljeprisen), vil «ratingen» (vurderingen) av deres gjeld ofte bli nedgradert av internasjonale byråer som driver med kreditt-rating. Lånet defineres da som høyrente, eller «High-yield». Høyrentefond holder porteføljer av slike lån, som dermed har betydelig høyere kredittrisiko enn vanlige selskapsobligasjonsfond. Også lån fra stater i vanskeligheter kan havne i denne kategorien. Høyrentefondene har høyere svingninger enn øvrige rentefond, men betalingen for dette er en (som regel) mye høyere avkastning over tid.
Kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond er som navnet sier en kombinasjon av rente- og aksjefond. Man investerer dermed i en ferdig portefølje av verdipapirer, ofte sammenlignet med den profesjonelle forvaltere som Oljefondet eller Folketrygdfondet har. Kombinasjonsfondene er i motsetning til hedgefondene «long only», gjennom at de ikke går short aksjer eller i utstrakt grad benytter sikringsstrategier i derivater.
Hovedtyper av komibinasjonsfond
- Aktive kombinasjonsfond – Dette er fond som har en stor frihetsgrad til å tilpasse sin aksje- og renteandel etter markedsforholdene. Et eksempel på dette kan være maximum/minimum 30 til 70% på begge aktivaklassene. Fondene er som regel også aktive i sine aksje- og rentevalg.
- Fond med fast aksjeandel – En stor mengde fond tilbudt av de største bankene og forvaltningsselskapene har navn som ender på 80, 60, 40 og så videre. Tallet refererer da til aksjeandelen i porteføljen, og det resterende er plassert i rentepapirer. Ofte er aksjeandelen i disse fondene igjen plassert i en samling av bankens øvrige aksjefond, og tidvis noen eksterne fond. De fleste banker tar ikke noe påslag i kostnad i forhold til forvaltningskostnaden i de underliggende fondene, men det fins noen unntak. Denne type fond ligner også på de som tilbys gjennom systemer for innskuddspensjon i bedrifter.
Pareto Fondssenter
Vi håper denne beskrivelsen kan være til hjelp når du vil orientere deg i den jungel av fond som fins tilgjengelig der ute. I vårt fondssenter vil du finne gode fond i alle disse kategoriene, og vi kommer i tiden fremover til å legge til en rekke verktøy som vil hjelpe deg til å sortere og velge de fond som passer best for deg.
Vi syns fond er et godt investeringsverktøy for folk flest, og kommer til å lage mye interessant innhold fremover. Har du spørsmål om fond, så ikke nøl med å ta kontakt med oss på e-post, eller 24 13 39 39.
PS: Har du hørt om ETF’er?
ETF står for Exchange Traded Funds, og er som navnet sier børshandlede aksjefond. Dette er i de fleste tilfeller indeksfond som handles på børs som en vanlig aksje. I Norge fins det flere ETF’er som følger OBX-indeksen over de 25 største aksjene i Norge, men de mest kjente er kanskje de gearede fondene «Bull» og «Bear», som gir henholdsvis 2 ganger oppgangen eller nedgangen på børsen daglig. ETF’er har vist sterk vekst internasjonalt, og i USA dominerer disse nå sparemarkedet. Som investor kan du fint blande tradisjonelle fond og ETF’er i din portefølje. Les mer om handel i ETF’er her.
Spesialtilbud til nye kunder
Opprett en aktiv konto, og handle til minimumskurtasje NOK 19,- 0,03% på Oslo Børs første 3 måneder. I tillegg får nye kunder kostnadsfri test av handelsapplikasjonen WebTrader (for PC og mobil), og tilgang til vår analyse i samme periode. Vi hjelper deg gjerne med å flytte porteføljen fra en annen bank/megler, og kan også motta allerede belånte porteføljer. Du kan opprette eller flytte både Aksjesparekonto og vanlig handelskonto til Pareto. Les mer og registrer deg via banneren under:
.png&Width=390&Height=250&Crop3&Compression=85)
.jpg&Width=390&Height=250&Crop3&Compression=85)
