Teknologi ETF'er
Ser du etter indeksfond med teknologiaksjer? Det fins flere slike tilgjengelig som ETF'er notert i Tyskland, UK, og USA.
Gode aktive forvaltere kan skape meravkastning gjennom gode aksjevalg, noe vi beskrev i gårsdagens innlegg om Teknologifond. Mange ønsker dog å ha en ren eksponering mot indeks, også på dette området. Det er lett å få i teknologisektoren, da det fins sektor-indekser som er blant de mest handlede finansielle instrumenter i markedet. Ingen slike ETF’er er notert på Oslo Børs, men det fins gode alternativer på børser både i USA og Europa.
Det vi kjenner som NASDAQ børsen i USA ble etablert på 1970-tallet som en samling av elektroniske markedsplasser (NASDAQ = National Association of Security Dealers Automated Quotations). Siden starten har denne tiltrukket seg mye teknologiselskaper, og andre selskaper som i realiteten er teknologiselskaper, men defineres bransjemessig annerledes. (F.eks. er Amazon i sektoren «retailers», PayPal i "consumer finance", og Netflix i "speciality retailers".)
Amerikanske vs. Europeiske ETF’er
En av verdens eldste og mest kjente ETF’er er basert på NASDAQ 100 indeksen, og kan handles på børsene i USA. Ticker er QQQ, og navnet er nå Powershares QQQ Trust (tidligere kalt QQQ, NASDAQ 100 index-tracking stock). Av meglere kalles denne ofte bare «Qubes» etter Q’ene i tickeren, mens verdens eldste og minst like kjente ETF på S&P 500 indeksen SPY ofte bare kalles «Spiders». QQQ kan handles i det amerikanske markedet, og behandles både handels- og skattemessig som en amerikansk aksje. Fondet utbetaler kvartalsvise utbytter.
Likeledes fins det en ETF som avspeiler under-indeksen for teknologiselskaper i S&P 500. Denne har ticker XLK, men har stort overlapp med QQQ. (PS: Alphabet = Google, og har to aksjeklasser notert). Ønsker du direkte eksponering mot et renere utvalg av asiatiske teknologiselskaper er dette også tilgjengelig i USA. Se CQQQ, Guggenheim China Technology ETF.
NASDAQ 100 ETF'en QQQ vs S&P 500 Teknologi ETF XLK. Kilde Infront.
Handler man på en aksjesparekonto kan man ikke ha amerikansk-noterte aksjer, og mange med investeringsselskap foretrekker også å unngå disse da de er utenfor den skattemessige fritaksmodellen (mer om dette her). I begge tilfeller fins det gode alternativer børsnotert i Europa. I Tyskland kan du handle ETF’en SXRV, iShares NASDAQ 100, som er en europeisk notert «total return» variant (dvs. utbetaler ikke utbytter, men re-investerer disse). Ønskes utbytter kan du velge EXXT i samme marked, eller EQQQ i UK.
Dette høres kanskje komplisert ut, men det er ikke det. Fondene er notert i Euro eller Britiske Pund, men det betyr i praksis ingen ting. Verdiutviklingen din som norsk investor vil likevel avhenge av USD mot NOK, der det er der de underliggende selskapene er notert. EUR og GBP er bare en omregning.
Praktisk handel i ETF'er
Få nordiske investorer utenom de profesjonelle kjenner dessverre til disse og liknende ETF’er. Ikke minst fordi de fleste av de børsnoterte ETF’ene i europeiske markeder ikke har tatt bryderiet med å registrere de for «markedsføring» i andre markeder som f.eks. Norge. Det er således ingen som kommer til å selge disse børshandlede indeksfondene til deg. Men du kan fritt kjøpe de selv. De kan handles gjennom vår app, WebTrader eller Active Trader. Vær oppmerksom på at realtidskurser i disse markedene koster ekstra. Kontakt oss om du vil ha dette. Lister over ETF'er i hvert marked er å finne i WebTrader under punktet "Markedslister" i menyen. Et utvalg Europeiske ETF'er er også beskrevet i dette innlegget.
Det hender vi får spørsmål fra kunder som ser på ETF’er og er bekymret for manglende likviditet, da det ser ut som de handles lite. I praksis betyr dog dette lite. Det bildet man ser i ETF’er gjenspeiler det bakenforliggende bildet i indeksfuturene, som er blant markedets mest handlede instrumenter. Marketmaker (banken/meglerhuset som står bak ETF’en) stiller kurser basert på dette. Selv i en relativt rolig periode på formiddagen i Europa ser bildet bra ut i f.eks. SXRV som tilsvarer NASDAQ 100, men handles i Tyskland.
For å se likviditeten ganger du antall for kjøp/salg med kurs og EUR/NOK kursen. Her ser vi du i dette sekund kan kjøpe andeler for 2110 * 323,75 * 9,56 = 6.530.555,- kroner, og selge for 7688 * 323,65 * 9,56 = 23.787.394,- kroner innenfor 0,03% spread! Dette er en meget enkel og billig måte å skaffe seg eksponering mot en aksjeindeks på, og det er derfor profesjonelle kapitalforvaltere i alle land ofte benytter disse fondene til lett å ta posisjoner. Også vanlige investorer kan gjøre lurt i å se nærmere på disse instrumentene som alternativ eller tillegg til vanlige fond. Årlig forvaltningsgebyr i f.eks. SXRV er på linje med det man er kjent med fra tradisjonelle indeksfond, 0,33% årlig. Det kjekke med ETF'er er at du kan holde de i 10 år, eller selge de om 10 sekunder. Veldig fleksibelt og greit.
Vær obs på at KIID-dokumenter, prospekt, faktaark og likende ikke alltid er lett tilgjengelig (ved kursoppslag) på disse instrumentene i våre automatiske handelsløsninger. Ved et enkelt søk på internett finner du imidlertid dette. Selskapene som står bak fondene er stort sett de samme, kjente og store aktørene. iShares er f.eks. eiet av Blackrock, en av verdens største forvaltere, og de har mye info på sine nettsider. Også noe på norsk, men som regel kun på de fondene som er registrert for markedsføring i Norge. Når du har funnet fondet du vil handle kan du søke opp navn eller ticker i WebTrader, vår mobil-app, og Infront Active Trader for å handle.
Denne type informasjon om ETF'er kan man finne i vårt topprodukt, Infront Active Trader. Tilsvarende er dog som oftest tilgjengelig på fondenes hjemmesider.
Hvorfor kjøper ikke flere norske investorer ETF'er?
Man har inntrykk av at "alle" har hørt om indeksfond, og er kjent med de åpenbare produktfordelene. De er forutsigbare i den form av at avkastning = indeks, og fondene har lave årlige forvaltningskostnader. Disse fakta er relativt uangripelige, og vi har et utvalg både globale og regionale tradisjonelle indeksfond tilgjengelig i vårt fondssenter.
I utlandet, og særlig USA har imidlertid de tradisjonelle indeksfondene stort sett blitt fortrengt av børshandlede indeksfond (ETF'er), rett og slett fordi det er mer effektivt å handle de på denne måten. Ingen forsinkelse på når du vil kjøpe og hvilken kurs du får. Ingen manuelle prosesser. Ingen bindingstider, og de samme lave kostnadene. Eneste relevante økte kostnad for investorer er at man får kurtasje ved kjøp og salg, på samme måte som ved handel i en aksje. Siden norske investorer stort sett må handle i utlandet, om de vil ha annen eksponering enn mot Oslo Børs (XACT OBX og DNB OBX), betyr dette at man må betale den noe høyere kurtasje for utenlandshandel. Det er dog fortsatt en lav kostnad.
ETF'er er et godt alternativ til vanlige fond, og artikkelforfatteren har selv handlet de jevnlig de siste 20 årene både på egen konto og for kunder av alle størrelser. Er du kunde av Pareto og har spørsmål om ETF'er? Kontakt oss gjerne, og vi hjelper deg med å finne svar. Husk forøvrig at ved gjennomføring av spesielt store ordre kan manuell ordreutførelse gjennom megler være verdt å vurdere.
Kilder og bilder: Eget kamera, Internet, Infront Active Trader og forvalternes nettsider
Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.
