Opprette investeringsselskap

For alle som investerer i aksjer, fond, prosjekter eller andre finansielle investeringer er spørsmålet om hvordan du bør strukturere plasseringene dine interessant å stille. Her er det ikke snakk om hvordan porteføljen ser ut, men hvilket rammeverk du plasserer investeringene innenfor. I hovedsak blir investorer presentert for disse valgene når man åpner konto hos en bank eller et meglerhus:

1. Vanlig konto
   Konto med stor frihet der du kan handle aksjer, alle typer fond, obligasjoner, derivater (opsjoner/futures) og direkte investeringer fra samme konto. Shortsalg av aksjer også mulig. Kontoen står på deg personlig, og gevinster eller tap vil bli beskattet fortløpende (årlig), med fratrekk av et skjermingsfradrag. Penger som står på konto vil kunne få renter, og kontoen kan pantesettes/belånes. Du kan fritt ta penger ut og inn av kontoen. Dette er den mest fleksible kontoformen, men årlig beskatning er et hinder for full «rentes-rente effekt» på dine investeringer.
2. Aksjesparekonto (ASK)
   Konto for aksjer og aksjefond (fond med aksjeandel over 80 %) som er hjemmehørende innenfor EU/EØS. Gevinster kommer ikke til beskatning årlig, men kun når du tar dem ut av kontoen. Innskutt kapital kan for øvrig fritt tas ut uten beskatning. Man kan ikke eie rentefond eller obligasjoner på kontoen, og det gis ingen rente på kontantbeholdning. Kontoen kan normalt ikke pantsettes/belånes, og man kan ikke shortselge aksjer fra kontoen. (Vi tilbyr imidlertid belåning i tilknytning til ASK). Kontoformen har blitt konstruert for å gi privatpersoner tilgang til den fordel utsatt gevinstbeskatning handel gjennom et AS ville gitt, men det er samtidig som nevnt en del begrensninger på hva man kan eie på kontoen og hva man kan gjøre med den. Eksempelvis kan man kun ha børsnoterte aksjer på ASK-kontoen.

Det er ingen tvil om at innføringen av ASK har visket ut mye av forskjellen mellom å investere «på privaten», og å ha et mer profesjonelt investeringsselskap. Dette var også noe av intensjonen fra myndighetenes side. Det skulle bli lettere for privatpersoner å tenke langsiktig, og å gjøre investeringer uten å behøve å ta hensyn til skattespørsmål. Det er derimot fortsatt slik at et AS for investeringer kan ha noen klare fordeler. Når bør du vurdere å opprette dette, og hva er fordelene og ulempene?

Investere gjennom investeringsselskap

Et investeringsselskap satt opp som et aksjeselskap (AS) er en juridisk enhet adskilt fra deg som privatperson. Det er rimelig å si at det er mest aktuelt å opprette noe slikt når:

1. Dine finansielle plasseringer overstiger en viss størrelse
2. Din aktivitet og interesse innenfor investeringsområdet er betydelig
3. Du forventer å opprettholde dette relativt lenge
   

Størrelse
Størrelsen på din portefølje er det viktigste parameteret for når du bør vurdere å opprette et AS. Dette er relevant rett og slett fordi det er visse kostnader forbundet med å opprette og drifte et AS, og du bør ha en portefølje av en viss størrelse før dette lønner seg. Har du en portefølje på 1 million, og de årlige kostnadene for å ha et AS er 10 000,- så tilsvarer dette 1 % av din portefølje i årlig kostnad. Dette kommer i tillegg til kurtasje for aksjehandel og forvaltningskostnader i fond. Kostnader ved å ha et AS er hovedsaklig faste, slik at de i liten grad stiger om din porteføljestørrelse øker. Ved 10 millioner i portefølje vil tilsvarende kost utgjøre trivielle 0,1 % av din portefølje.

Aktivitet
Aktivitet vitner om interesse, og jo større interesse du har for å gjøre langsiktige investeringer eller mer kortsiktige transaksjoner i markedet, desto mer aktuelt og ryddig er det å plassere dette i en egen juridisk enhet som et investeringsselskap. Aktivitet genererer også ofte kostnader. Kanskje du benytter en handelsplattform som Infront Active Trader, abonnerer på aviser som DN og Finansavisen, eller reiser til noen investeringskonferanser årlig. Kanskje leier du kontorplass? Dette er å se på som «kostnader til inntektservervelse», og kan på enkelt vis kostnadsføres i et AS.

Videre gir et AS større fleksibilitet til å velge forskjellige investeringsformer frem i tid. Velger du å plassere kapital inn i en aksjesparekonto (i aksjer og aksjefond) må du ta ut penger og skatte av gevinst for å kunne plassere pengene i andre investeringstyper som rentefond, unoterte aksjer eller eiendom for utleie. Her gir et AS større handlingsrom i fremtiden på hva man kan investere i innenfor samme struktur.

En viss tidshorisont
Om du oppfyller kravene ovenfor bør du også vurdere din tidshorisont før du oppretter et aksjeselskap. Det er ingen tidsbindinger på AS, men det er rimelig å si at du bør se for deg at du kommer til å være investor og aktiv i markedet i noen år fremover før det er bryet verdt å opprette et selskap. Det er dessuten først i tidshorisonter på flere år at skattefordelene ved å ha investeringene plassert i et AS begynner å bli betydelige.

Det er også verdt å merke seg at man i dag ikke har anledning til å flytte investeringer fra et AS til ASK eller det motsatte uten å betale gevinst- og eventuelt utbytteskatt. Du bør gjøre en grundig vurdering av hva du ønsker å bruke sparepengene på i fremtiden før du velger enten AS eller ASK.

Kostnader og prosess for opprettelse av selskap

Oppstartskostnader for å registrere AS i Foretakstregisteret i Brønnøysund er for tiden 5570,-. Startavgift for å få seg et LEI-nummer er i tillegg 999 kroner etter gjeldende priser hos Nordlei.

Registreringsavgiften til Foretaksregisteret er en engangskostnad, mens LEI-avgiften påløper årlig i en litt rimeligere variant (for tiden 799 NOK). Bortsett fra dette er det ingen øvrige kostnader man er pålagt, men man har imidlertid regnskapsplikt. Det er teoretisk mulig å føre regnskapet selv, men i praksis velger de fleste å sette bort dette. Det er også her de største kostnadene ved å ha et AS dukker opp. Pris vil variere, men de større aktørene kan ofte ta opp mot 20 000 i årlig kostnad.

Selve prosessen for etablering har etter hvert blitt veldig enkel. Du kan gå inn i Altinn og registrere alt selv. Alternativt fins det mange aktører som selger ferdige «pakker» for den som vil registrere et selskap. Prisen på dette har falt som en sten etter at Altinn har laget så god selvbetjent løsning. Benytter du en regnskapsfører vil han eller hun trolig også kunne hjelpe deg med selve selskapsetableringen. Ønsker du å ha inn flere eiere eller legge til rette for et fremtidig generasjonsskifte bør en likeledes søke ekstern hjelp hos en advokat eller liknende.

Praktiske vurderinger

Vi understreker at reglene knyttet til skatt og selskapsstrukturer er omfattende, og enhver må orientere seg selv eller søke kvalifisert hjelp fra eksempelvis advokat, revisor eller regnskapsfører for eksakte og detaljerte regler. Her gir vi kun en grov oversikt over hvordan de fleste investorer opplever disse sakene.

Som ved aksjesparekonto er den store fordelen med å investere gjennom et AS at gevinster fra handel med aksjer er fritatt fra beskatning gjennom den såkalte fritaksmodellen. Tap er dog heller ikke fradragsberettiget. For aksjeutbytter må man betale en liten skatt, gjennom at 3 % av utbyttet kommer til beskatning som alminnelig inntekt. Skattefriheten omfatter også aksjefond, samt derivater tilknyttet aksjer og aksjeindekser. Andre verdipapirer, som rentefond, obligasjoner, valuta og liknende omfattes ikke, og har normal skatteplikt. Det samme gjelder verdipapirer fra selskaper som er hjemmehørende utenfor EU/EØS (eksempelvis amerikanske aksjer og ETFer). Aksje-ETF'er notert i Europa omfattes av fritaksmetoden. Se Skatteetatens sider for mer info om fritaksmetoden.

Foruten fritak for løpende beskatning av aksjeinntekter er en av hovedfordelene med både aksjesparekonto og AS at man kan ta ut den kapital man har skutt inn og la gevinstene stå videre. Skatt fra gevinst vil kun bli beskattet når man tar de ut fra kontoen. Gevinst til latent beskatning vil også reduseres med en skjermingsrente som fastsettes årlig av myndighetene for 2017 var den 0,7 %.

I et AS må du huske at kapitalen ikke er din personlig, og selskapets kapital kan ikke benyttes som din egen «lommebok». Skal man ta ut kapital klassifisert som «egenkapital» fra et AS krever dette noe papirarbeid. Om man tenker på dette allerede ved opprettelsen av AS’et kan man imidlertid lage en struktur der selskapet har både egenkapital og gjeld. Man legger inn noe egenkapital, og skyter inn øvrig kapital som et lån til selskapet. Eksempelvis slik:

Investor & Trader AS

Skulle aksjonær få behov for å ta ut kapital underveis vil i en slik struktur inntil 500 000 kunne tas ut og føres som tilbakebetaling av lån. Det er mindre regnskapsmessig komplisert enn disposisjoner som medfører endring av egenkapitalen. Egenkapital kan forøvrig også tas ut av selskapet uten beskatning. Det er først når du begynner å ta ut kapitalgevinster og utbytte at skatt vil påløpe. For detaljer omkring dette bør man dog rådføre seg med regnskapsfører/revisor/advokat eller liknende.

Hva som er riktig mengde egenkapital i forhold til totalkapital å ha i selskapet er det heller ingen fasit på. Kravet fra myndighetene er for tiden NOK 30 000,- men husk at forretningspartnere (f.eks. banker og meglerhus) ofte foretrekker en rimelig høy egenkapitalgrad, og ellers kan kreve annen form for sikkerhet, i alle fall dersom du skal benytte verdipapirfinansiering som aksjekreditt eller obligasjonskreditt på din portefølje.