Velge riktige aksjer

Å velge riktige har stor betydning for din avkastning over tid. Her ser vi på saken fra en strukturell vinkling.

(Dette er innlegg 2 i en serie kalt "Hvordan tjene mer på aksjer" som har blitt publisert på Nettavisens blogg).

Innledning

Analytikerne i Pareto jobber etter en "bottom up" tilnærming, hvilket betyr at de analyserer hvert enkelt selskap for seg og baserer anbefalingene på dette. Alle aktive kunder kan se og lese disse analysene på vår websider etter innlogging, og benytte dette som innspill i sin investeringsprosess. Det er da viktig å huske at disse analysene i hovedsak blir produsert for et profesjonelt publikum av kapitalforvaltere i inn- og utland, og blir ofte ledsaget av direkte samtaler eller besøk fra megler eller analytiker. Disse proffe kundene har allerede betydelig kunnskap i hvordan styre porteføljer, og de har ulike mandater (oppdrag fra sine eiere/kunder) som i tillegg til regelverk (som Verdipapirfondsloven) legger føringer for forvaltningen. 

Private investorer har i dag enorme muligheter til å styre sine investeringer selv på nettet på en effektiv og billig måte, og har naturlig nok friere mandater enn proffe forvaltere. Man ser dog ofte både resultater og uttalelser som tyder på at den mer uuttalte kunnskapen om hvordan man styrer en portefølje over tid er noe varierende hos mange. Annet er heller ikke å vente. Man lærer f.eks. lite finans på legestudiet, men en lege kan bli god til å forvalte sin kapital allikevel. I Paretos kunnskapssenter, og i disse artiklene som blir publisert eksternt vil vi bidra med litt av den omkringliggende kunnskap som er interessant å ha for investorer. Ta det som et innspill, og ikke en fasit.

Hva vet vi så langt?

Forrige blogginnlegg omtalte at den typiske privatinvestor oppsiktsvekkende ofte ikke klarer å oppnå like god avkastning som markedsindeksen. Min påstand var at dette ikke skyldtes at investorene var uintelligente eller uheldige, men heller kan tilskrives måten de styrte sine investeringer på. Dermed blir det også lettere å gjøre noe med problemet. Det ser ut som veldig mange kjøper feil aksjer, til feil tid, i feil mengde og har feil oppfølging av posisjonene sine. 

Vi gikk i dybden på påstanden «i feil mengde» ved å gjennomføre en spørreundersøkelse på Facebook-gruppen «Norske Aksjer», som har mer enn 7000 medlemmer.  Undersøkelsen viste at et overraskende stort antall (39%) hadde 3 eller færre aksjer i porteføljen sin, og at ytterligere 36% hadde mellom 3 og 6 aksjer. Kun 7% hadde fler enn 10 aksjeposter i sin investeringsportefølje. Dette i sterk kontrast til profesjonelt forvaltede porteføljer, som typisk inneholder 10 eller flere aksjer (se Paretoporteføljen for eksempel).

Jeg laget en forenklet modell over aksjemarkedet (se lenger ned), og viste med et regneeksempel at mindre porteføljer har langt høyere risiko (svingninger) og derfor ofte lavere gjennomsnittlig avkastning enn bredere porteføljer. At mange holder et for smalt antall aksjer i sin portefølje, og med dette kan forvente store svingninger er dermed påvist som en mulig årsak til at den typiske investor gjør det svakere enn markedet. Denne effekten blir forsterket over tid, noe jeg skriver mer om lenger ned.

«Feil mengde» er altså en årsak. For mange holder for smale porteføljer. I dag skal på om «feil aksjer» også kan ha en virkning.

Trenden er din venn                        

Utrykket «let the trend be your friend» er et kjent mantra blant teknisk orienterte tradere og investorer, noe jeg selv også regner meg som. Å gå med strømmen oppfattes imidlertid av mange som for lettvint. Det påstås stadig at de beste investeringer gjøres ved å gå imot markedet ved å være såkalt «kontrær» i sine investeringer. Hvem liker vel ikke å gjøre et kupp? Betale 50 øre for verdier for en krone? Det som har kommet opp skal vel komme ned, og det som har falt skal vel komme opp?

Det kan selvsagt være noe fornuftig i disse uttalelser, og enkelte kjente investorer har også hatt stor suksess med denne tilnærmingen. De liker i alle fall å påstå dette. Min erfaring er dog at det krever betydelig innsikt og arbeid med investeringene, samt en god teft for timing for å gjøre kontrære investeringer godt. Er man ikke fulltids investor (og selv da) er dette vanskelig.

La oss derfor se på et lite trend-eksempel. I vårt handels- og analysesystem Infront Active Trader hentet jeg opp samtlige aksjer som er notert i Oslo, og sorterte de på avkastning for 2016. Deretter ble de plassert i to porteføljer. Den ene inneholder de 10 vinnerne fra i fjor, og den andre inneholder de 10 svakeste aksjene fra 2016. Snitt-aksjen i vinnerporteføljen var opp sterke 338% i fjor, mens snittet blant taperne var et fall på hele 84%.

La oss så tenke oss at du gjorde denne sorteringen på nyttårsaften og kjøpte de 10 taperne eller de 10 vinnerne første dagen børsen åpnet igjen etter nyttår. Hvordan hadde det gått? Lønnet det seg å være trendfølger eller å gå mot strømmen? Fasiten i dette enkle eksempelet er nådeløs:

Man blir ikke rik ved å følge saueflokken, sies det. Vel, vel. Som vi ser er 8 av fjorårets ti vinnere sterkt opp også hittil i år. Kun to av vinnerne har hatt negativ kursutvikling. Hadde du kjøpt en likevektet portefølje med denne enkle sorteringen ved nyttår ville du vært opp 71% på litt over ett kvartal. Til sammenligning har hovedindeksen på børsen gått omtrent i null denne perioden.

Foretrekker du å gå imot strømmen og kjøpe taperne? Aksjer som har falt 84% må vel snart snu? Vel, det sies at definisjonen på en aksje som har falt 90% er en som har falt 80% og deretter halvert seg. Hadde du valgt fjorårets tapere ville du vært ned ytterligere 44% hittil i år. Ikke en eneste av taperne har hatt positiv avkastning i år.

Jeg er klar over at problemstillingen er satt veldig på spissen i dette eksempelet. Andre tidsperioder ville gitt andre resultater, og dette stort sett aksjer med betydelig risiko. Det gjemmer seg allikevel et råd i dette eksempelet, som har god dekning også innenfor litteratur om trading og investeringer: Følg trenden.

Kjøp kjedelige aksjer

I forrige blogginnlegg laget jeg en forenklet modell over aksjemarkedet som ble brukt til å eksemplifisere effektene av ulik porteføljestørrelse. I denne deler vi aksjene inn i tre grupper, «Falne engler», «Trauste aksjer» og «Gullfugler» sortert etter avkastning:

Gjennomsnittsavkastningen i dette utvalget er omtrent den samme som vi ser i lengre tidsserier på børsene, det vil si 10 %. For å regne statistisk på det har jeg plukket 20 porteføljer på 10 aksjer hver utfra dette utvalget. Dette utvalget hadde en snittavkastning på 8,7% og et standardavvik på 14%. Det betyr at man ved å plukke aksjer tilfeldig på denne måten ville du i 2/3 av tilfellene få en avkastning lik snittet +/- ett standardavvik, eller mellom -5,3% og +22,7. Videre vil 95% av tilfellene ventes ligge innenfor to standardavvik fra snittet, eller mellom -19,7% +36,7%. Ikke ulikt hva vi kan observere i markedet i normale år.

Men akkurat som i fotball er det mulig å vinne en kamp gjennom å være defensiv. Internasjonalt er det gjort mye forskningsarbeid på dette, og endog etablert aksjefond som følger ulike former for «low volatility» strategier. Oversatt fra finansnerdisk betyr dette som oftest å plukke kjedelige aksjer.

Tenk deg derfor at du velger kun trauste aksjer i porteføljen din. Dette betyr typisk store industriselskaper som Norsk Hydro og Kongsberg Gruppen, konsumaksjer som Orkla og Borregård, eller Finansaksjer som DNB og alle Sparebankene. Anta så at av 10 aksjer du definerer som traust og kjedelig i år vil 7 av 10 falle i kategorien «kjedelig» også til neste år. 3 av ti havner enten i kategori «Fallen engel» eller «Gullfugl», som betyr enten vesentlig høyere eller lavere avkastning enn de trauste. Jeg har dog luket ut den aller beste (100%) og aller svakeste (-85%) av utvalget for økt realisme. Hvordan vil slike porteføljer se ut?

På samme måte som over har jeg plukket 20 porteføljer på denne måten. Snittavkastningen ble 9,47%, og standardavviket 6,24. Slike porteføljer ville i 2/3 av tilfellene ha avkastning mellom +3,2 og +15,7%, og i 95% av tilfellene ligge mellom -3 og +22%. Vi ser altså at ved å velge kjedelige aksjer vil du ha en gjennomsnittlig avkastning omtrent lik den vi ser på vanlige aksjeporteføljer, men svingningene vil være betydelig mindre. Mange vil nok foretrekke dette, dersom de liker å sove bedre om nettene.

Kjedelig er bra over tid

Mange syns at det er gørr å kjøpe kjedelige aksjer, men det er nok av eksempler på investorer som har vært suksessfulle over tid har gjort nettopp dette, noe som ble omtalt i Paretos podcast om sparebankene for noen uker siden. Grunnen til at dette fungerer så bra over tid gjemmer seg faktisk i det statistiske materialet over, men er en effekt få aksjekommentatorer fokuserer på. Kjedelig er bra over tid, på grunn av rentes-rente effekten.

Avkastning måles typisk på årsbasis, og på lengre tidsserier lager man ofte et gjennomsnitt av dette. Det er dette som ligger til grunn når diverse strateger og fondsselgere sier at langsiktig avkastning i aksjemarkedet er ca 10% årlig. Dette stemmer med historikken, men svingningene fra år til år er betydelige. I mine regneeksempler over har jeg konstruert utvalget slik at det gir svingninger omtrent lik «vanlige» år i aksjemarkedet. Vit derfor at dette er mindre svingninger enn hva man kan observere over tid i markedet, men dog velegnet for å lage et relevant regneeksempel.

La oss i stedet for å se på gjennomsnittet av de ulike aksjeporteføljene tenke oss at vi legger de etter hverandre. Første trekning av 10 aksjer blir år 1, neste år 2 og så videre. Med 20 porteføljer i utvalget kan vi dermed modellere utviklingen over 20 år, og sammenligne den med gjennomsnittet. Da dukker interessante effekter opp.

100.000 plassert i en vanlige 10 aksjes portefølje ville i vårt eksempel vokst til anstendige 450.000 over 20 år. Om man i stedet ville gitt de 100.000 gjennomsnittet av den årlige avkastningen (8,71%) over 20 år ville beløpet faktisk vokst til 531.000. Uansett hvordan man regner på det blir det slik. Hvorfor? Jo, løsningen er å finne i de årene der avkastningen er negativ. Enkelt sagt kan man si at om kapitalen din faller 50% må den stige 100% for å komme i null igjen. Man må derfor passe seg veldig for negativ avkastning i enkelt år, da dette ødelegger rentes-rente effekten.

I porteføljen med de kjedelige aksjene er avkastningen sjelden spektakulært god, men den havner også sjelden under minus. Om jeg på samme måte som over starter med 100.000 og kjører 20 år med «kjedelig» portefølje ender kapitalen på 592.000. Dette er hele 31% mer enn for standard aksjeporteføljen fra eksempelet lenger opp. Om man gir de 100.000 snittavkastningen på 9,47% i 20 år får man 611.000. Forskjellen ned til de ujevne 592.000 er der fortsatt, men den er nå veldig liten. Dette rett og slett fordi man sjeldnere havner betydelig i minus med en slik portefølje. Du blir ikke satt så mye tilbake i dårlige år, mens de fleste år er relativt gode. Over tid blir effekten av dette stor.

 

Vinnerstrategier i aksjemarkedet

Vi har i dette innlegg sett på noen strategier som kan hjelpe deg til å få bedre avkastning på aksjer over tid. Tips 1 er som nevnt i forrige blogginnlegg å ha en bred nok portefølje til at risikoen blir balansert (se Paretoporteføljen for eksempel). Tips 2 er å følge vinnerne. Det er lettere å investere i retning trenden, enn å prøve å time når tapere skal snu. Tips 3 er å velge «kjedelige» aksjer, og holde de over lang tid.

Som du ser er det ikke noe hokus pokus med disse strategiene, og det er ikke uoverkommelig for noen å gjøre dette om man vil. De færreste gjør det, men det er kanskje også derfor så mange leverer svake resultater?

Det er dog fullt mulig å finne strategier som kan forbedre resultatene ytterligere, og som også kan være enda mer spennende. Dette blir tema i neste blogginnlegg. Følg med.

PS: Dette blogginnlegg og eksemplene over er ment å illustrere poenger av nytte for de fleste, og gjengir på et mer folkelig vis nokså standard teori innenfor finansfaget. Jeg oppfordrer gjerne folk til å regne på slike eksempler selv, samt sette seg inn i artikler skrevet om porteføljestørrelse og low-volatility investing. Litteraturen er rikelig. 

Kunder med aktiv konto hos Pareto Securities har full tilgang til alle våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.