Fri pensjonssparing

Vil du sikre deg en god pensjon, men ikke binde deg opp i låste ordninger?

Alle vet at man trenger penger for å leve som pensjonist. Hvor skal disse komme ifra? Norge har vært kjent som et land med relativt gode pensjonsordninger, med Folketrygden som en bærebjelke. Medlemskapet i Folketrygden sikrer alle norske arbeidstakere et visst minimum i pensjon. I tillegg ble obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført i privat sektor i 2006, og dette er et tillegg til den pensjon arbeidstakere er sikret fra Staten. På toppen av dette kommer individuelle ordninger og egen sparing, som i bunn og grunn er ditt eget ansvar. Systemet omtales ofte som Pensjonspyramiden, og er illustrert slik på NAV’s nettsider om pensjon. 

Samtidig er det et faktum at Folketrygden er satt opp etter «pay as you go» metoden, som betyr at dagens skattebetalere betaler for dagens pensjonister, så det er ikke pensjonistenes sparing som tilbakebetales til de. Den demografiske (aldersmessige) befolkningssammensetningen i Norge peker også mot flere pensjonister og færre skattebetalere bak hver pensjonist i årene som kommer.

Dette har politikere sett for lengst, og det var en av årsakene til at pensjonsreformen i 2011 ble innført. Den ble solgt inn som en «ny og fleksibel» alderspensjon, noe som forsåvidt medfører riktighet. Den betød imidlertid også at alderspensjon fra Folketrygden ble «cappet» for å begrense Statens fremtidige utgifter. Uansett hvor mye du tjener er det nå et tak på hvor mye du vil få fra Staten, og forskjellen på et liv med null i arbeidsinntekt og et arbeidsliv med meget høy lønnsinntekt er faktisk oppsiktsvekkende liten.

Alle arbeidstakere i privat sektor vil ha tjent opp noe tilleggspensjon gjennom ordninger hos arbeidsgiver som kommer i tillegg til det fra Folketrygden. Det er dog stor variasjon mellom disse, og lovens minimum på 2% av brutto arbeidsinntekt vil ikke gi det store tilskuddet.

Private pensjonsordninger

Resultatet er at man selv må sørge for å ha en fleksibel og romslig økonomi i pensjonstilværelsen gjennom private ordninger. Det fins en rekke aktører (med de store forsikringsselskapene og bankene i spissen) som tilbyr ordninger for dette, og fra 2017 kom det nye ordninger for IPS – Individuell Pensjonssparing. Kort fortalt innebærer dette at man kan innbetale egen sparing til en slik tilbyder, og velge en spareprofil eller individuelle fond innenfor dennes utvalg. Maksimalt beløp man kan spare i en slik ordning årlig ble satt opp til 40.000 (fra 15.000), og man får et skattefradrag på din ligning tilsvarende 23% av innskuddet (2018-skattesats). Ved utbetaling når du blir pensjonist vil dog en tilsvarende skattesats gjelde på pengene som utbetales, og det er i tillegg en rekke bindinger på utbetalingen av din egen kapital. Den kan eksempelvis tidligst startes ved 62 år, og tidligst avsluttes ved fylte 80.

Full fleksibilitet ved fri egen sparing

 Både pensjonsutbetaling fra Folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og IPS er ordninger som etterligner lønnsutbetalinger fra et vanlig arbeidsforhold. Du får de månedlig, og du skatter vanlig inntektsskatt av denne pengestrømmen. Løsningene har noe fleksibilitet med hensyn på valg av oppstart og utbetalingshastighet, og du kan innen visse rammer velge spareprofil eller direkte enkeltfond i spareperioden.

Men hvorfor være så bundet, når man kan være fri?

En åpenbar fordel med egne, frie, oppsparte midler er selvsagt at de er tilgjengelig om du skulle ønske eller ha behov for større endringer i livssituasjonen. Kjøpe en leilighet i Syden og leie den ut når du ikke er der? Slikt er mulig med frie midler, men ikke med IPS. Men også i mer direkte sammenligning med pensjonssparing kan fri sparing komme godt ut. La oss ta et konkret tenkt eksempel på en som typisk begynner å se pensjonstemaet i horisonten.

Kariola Nordmann - Den typiske velutdannede arbeidstaker

Kariola Nordmann Alder 50 år. Ønsker å jobbe til 67. Ansatt i privat sektor, lønnsinntekt brutto 700.000 årlig. Skatter 40%. Netto utbetalt 420.000 årlig. 500.000 i oppsparte midler i diverse fond, konti og aksjer. Klarer komfortabelt å spare 60.000 av etter skatt lønn årlig (5.000 i måneden).  Arbeidsgiver kjører minimumsløsning på tjenestepensjon, men 2% av lønn innbetales av arbeidsgiver årlig (14.000).

Kariola vet at aksjer er bra for langsiktig sparing. Både fri sparing og tjenestepensjonen settes i sin helhet i diverse aksjefond. Vi legger inn årlig avkastning 8% på denne kapitalen i regnestykket. Dette er i underkant av hva man historisk har hatt i Norge, USA og Norden. Avkastningen er på linje med det globale aksjer historisk har levert. Videre legger vi ikke inn noen inflasjon, men heller ingen lønnsvekst. Dette gjør tallene lettere å sammenligne.

Kariola er opptatt av å kunne justere sin fondsportefølje underveis, uten å måtte skatte av kapitalen som står inne. Hen velger derfor enten Aksjesparekonto (ASK) eller oppretter et Investeringsselskap (AS) for denne langsiktige sparingen. Resultatet blir relativt likt i dette regnestykket.

Hvordan spiller dette seg ut over tid?

Jo, ved utløpet av det året Kariola fyller 67 har 500.000 i startkapital og 60.000 i årlige innbetalinger i 18 år summert seg opp til 1.580.000 innbetalt kapital. 8% årlig avkastning har videre bidratt til at kapitalen har vokst til 4.425.000. Dette er ikke uventet. Tommelfingerregelen kalt «72 regelen» tilsier at du kan dele 72 på vekstfaktoren for å se hvor fort en størrelse vil doble seg. Med 8% årlig avkastning dobles kapitalen på 9 år, og enda en gang på de 18 frem til pensjonstidspunkt. Det blir penger av slikt (noe som også illustrerer at det lønner seg å starte med et meningsfult beløp litt tidlig).

Differansen på innbetalt kapital og totalt innestående er 2.845.000,- men av dette er ikke all gevinst skattbar. Årlig opparbeides det et skjermingsfradrag. I 2018 er dette satt til 0,7% (historisk lavt), og jeg har lagt inn dette i regnestykket også fremover. I år 18 summerer dette seg til 233.800, som altså er kapital som kan tas skattefritt ut. Beløpet vokser forøvrig videre så lenge kapitalen står inne, og skjermingen ikke benyttes.

Pensjonisttilværelse etter 18 år med sparing

La oss si at Kariola ønsker å ha det eksakt like romslig i pensjonisttilværelsen som under årene i full jobb. Dette betyr at det ønskes en årlig utbetaling etter skatt på 420.000, akkurat som før. Hvordan oppnå dette? I regnestykket under har vi brukt konservative anslag, og kommentert dette separat.

1 – Pensjon fra Folketrygden
Kariola har tjent nær maksgrensen for opptjening i Folketrygden, og vil ha nær maksimal utbetaling derfra. Eksakte tall her varierer litt, men ender opp nær 250.000 før skatt. Det er rimelig å anta en lavere skattesats enn 40% som pensjonist. Vi setter den til 30%, og etter skatt årlig utbetaling fra Folketrygden er da 175.000. Dette er et realistisk anslag. (Link til regjeringens sider om alderspensjon finner du her.)

2 – Ekstrapensjon fra arbeidsgiver (Obligatorisk Tjenestepensjon OTP)
Som nevnt innledningsvis har Kariola kun hatt minimumsløsning på OTP, og det er innbetalt 2% av brutto lønn fra arbeidsgiver i disse 18 år. Dette summerer seg til 252.000. Kariola har vært smart og hatt også denne kapital i aksjefond, der hen har oppnådd 8% årlig avkastning. Ved fylte 67 står det 566.000 på konto før utbetaling starter. Vi setter videre avkastning til null, og fordeler utbetalingene over 10 år. Også på denne kapitalstrøm legges det 30% skatt. Årlig utbetaling av tilleggspensjon er da 40.000 (noe avrundet). Dette er et forsiktig anslag. I virkeligheten vil Kariola måtte ha noe høyere tall her, med pensjon fra tidligere arbeidsgivere. Dette er dog vanskelig å beregne, så vi holder det utenfor for eksempelets skyld. 

3 – Midler fra egen, fri sparing
Det er her det begynner å bli interessant, og vi kommer til poenget med denne artikkel. Kariola ønsker 420.000 i årlige utbetalinger. 175.000 kommer fra Folketrygden. 40.000 fra OTP. De manglende 205.000 (og ja, man ser allerede her at dette er en betydelig andel av ønsket årlig kontantstrøm) må komme fra egen, fri sparing. Heldigvis har Kariola spart selv på Aksjesparekonto eller i et AS Investeringsselskap, og det er mye midler tilgjengelig. Oppsiktsvekkende mye. Og de kan tas ut skattefritt lenge! Her blir det en trivelig pensjonstilværelse. Les mer:

Årevis med skattefri pensjonsinntekt

I vårt regnestykke over vil Kariola ved fylte 68 år altså gå av med pensjon, avslutte sin sparing og begynne å tære på kapitalen. For å ha samme kontantsum tilgjengelig årlig trengs 205.000 av oppsparte midler etter skatt. (Egentlig kunne vi redusert dette med de 60.000 som tidligere ble spart årlig for å få lik disponibel sum, men vi unner Kariola litt ekstra til pensjonisttilværelsen).

I både Aksjesparekonto og i Investeringsselskap er det slik at du kapital du har innbetalt, pluss opparbeidet og ubenyttet skjermingsfradrag fritt kan tas ut igjen uten at det beskattes. Det skulle dessuten bare mangle! Kapital innbetalt til de «låste» pensjonsløsningene som IPS etc vil imidlertid bli beskattet fortløpende.

For Kariola er saldo ca 4.425.000 i pensjonsporteføljen ved utløpet av fylte 67 år. Av dette er 1.580.000 innbetalt kapital, og ytterligere 250.000 opparbeidet skjermingsfradrag. Totalt 1.830.000 i skattefri kapital. Av dette tas nå altså 205.000 ut årlig som tilskudd til øvrig pensjonsinntekt. Resten står i samme fond som før, og opparbeider både videre avkastning og videre skjermingsfradrag. Ingen grunn til å gå ut av aksjer med slik robust portefølje, og et langt perspektiv. I et AS ville du hatt mulighet til å vekte opp i rentefond (ikke tillatt på ASK), men det er en separat diskusjon som vi lar ligge nå.

Med 205.000 i årlig uttak vil Kariola i vårt regnestykke kunne ta ut kapital skattefritt frem til fylte 78 år før summen av innbetalt kapital og skjermingsfradrag er oppbrukt. 10 år med skattefrie utbetalinger! Samtidig har Kariolas pensjonskapital på dette tidspunkt vokst til nær 6,5 millioner.

Etter de ti årene skjer det imidlertid noe. De årlige utbetalingene fra tjenestepensjonen OTP er oppbrukt. Samtidig må man betale skatt av oppsparte midler som tas ut. Med 30% beregnet skatt øker årlig uttak til brutto 350.000 i tillegg til de vanlige betalingene fra folketrygden.

Men det interessante er at dette beløpet er mindre enn den årlige avkastningen (8%) på den kapital som Kariola har i markedet. Hens formue vil således fortsette å vokse selv ved disse uttak, og uttakene kan fortsette for evig.

Ved fylte 100 år tar Kariola fortsatt 350.000 årlig ut av sin ASK eller AS… og resterende innestående er i overkant av 14 millioner.