Gå til innholdet

Risikokontroll er nøkkelen til suksess

Risikokontroll pluss det å plukke de riktige aksjene avgjør hvor mye du klarer å tjene som trader.

Spør du en trader hva som er nøkkelen til suksess i trading er sjansen stor for at du får svaret «god risikokontroll» eller «god kapitalstyring».Ofte vil også høre at dette er mye viktigere enn å plukke de riktige aksjene. 

Man kan si at risikokontroll pluss det å være i de riktige aksjene avgjør hvor mye du klarer å tjene som trader, men at risikokontroll alene er det som avgjør om du i det hele tatt overlever den innledende fasen uten å blåse bort kapitalen din.

Gearing gir muligheter – og risiko

Tilgjengelig kapital for en trader består av flere elementer. I grove trekk har man egenkapitalen pluss intradagskreditt pluss mulighet for mer langsiktig aksjebelåning. Dette kan ganges opp med aksjenes belåningsgrader for å avgjøre hvor store posisjoner traderen kan ta i markedet. En trader kan også kjøpe verdipapirer med innebygget gearing som i realiteten muliggjør enda større posisjoner i markedet. Eksempler på dette er gearede ETF’er (f.eks. OBX Bull/Bear), ETN’er/Tradingprodukter eller standardiserte derivater som opsjoner eller futures. Les mer om hvor mye kapital man trenger for å trade i dette innlegget.

Gearing gir store muligheter, men som for alle verktøy for voksne må de benyttes med varsomhet og innsikt. Ellers kan en forholdsvis liten bevegelse i motsatt vei av hva du er posisjonert for resultere i tap av hele eller store deler av kapitalen.

Risikokontroll hos profesjonelle forvaltere

Kan en trader lære noe av hvordan risikokontroll benyttes hos ulike profesjonelle forvaltere? Ja, trolig ganske mye. Problemstillingene er svært sammenlignbare, og løsningene likeså. La oss ta et overblikk:

Spredning gir risikoreduksjon i tradisjonelle fond

Risikokontroll hos forvaltere av tradisjonelle «long only» aksjefond består av diversifisering (spredning) av kapitalen på en rekke posisjoner innenfor de rammer som gis av lovverket (Verdipapirfondsloven) samt fondenes mandater. Både graden av spredning på enkeltaksjer, aksjenes samvariasjon (hvor mye de svinger i takt med hverandre), og hvor risikable de enkelte aksjene er vil ha innvirkning på fondets totale risiko. Loven er imidlertid konstruert på en slik måte at fondsforvalteren er tvunget til å spre pengene på mange investeringer. I Norge er det i praksis umulig for en forvalter å holde mindre enn 16 aksjer i fondets portefølje uten å få unntak fra Verdipapirfondsloven.

Det er likeledes forbudt å ha mer enn 10% av kapitalen i én enkelt aksje. Dette sikrer god risikospredning, men man kan spørre seg om den kanskje er for god. De fleste tradere ønsker å ha en smalere portefølje enn dette. Vi har tidligere skrevet om risikospredning i innlegget «Hvordan bygge en god aksjeportefølje».

Fokus på enkeltposisjoner i Hedgefond

Hedgefond er en betegnelse som brukes om en rekke fond med såkalt «alternativt» investeringsmandat. Felles for mange av de er imidlertid at forvalterne spiller på et større spekter av muligheter enn tradisjonelle aksjefond. Slikt sett ligner hedgefondenes opptreden mer på det en trader kan gjøre. Faktisk er det ikke uvanlig at hedgefond ansetter tradere, har avdelinger som handler etter algoritmer, eller backer såkalte «prop-trader» firmaer (selskaper med proff trading som hovedvirksomhet).

Det sentrale for hedgefond er ofte muligheten til å spille på flere typer verdipapirer. Navnet på fondsgruppen kommer jo av «hedging», det vil si sikring. Slike fond kan eksempelvis kjøpe (være long) en gruppe aksjer de anser som sterke, og samtidig være short indeksen for å nulle ut markedsrisiko. Går indeksen opp vil i teorien de sterke aksjene stige mer enn indeks. Faller indeksen faller kanskje de antatt sterke aksjene mindre enn indeks. Fondet tjener penger, men tar mindre risiko. En annen populær trade er «spread trades». Shorte antatt svake aksjer og kjøpe antatt sterke aksjer i samme bransje. Eventuelt kjøpe obligasjoner og shorte det samme selskapets aksjer i mot, i påvente av en restrukturing og konvertering av gjeld til aksjer. En tredje variant er at fondets kapital brukes på en hel rekke forskjellige trades som ikke er relatert til hverandre. Noen posisjoner er «long» og andre «short». Graden av «netto long eller -short» kan variere mye avhengig av hvordan markedet oppfører seg, og fremkommer av fondets jevnlige rapporter.


Gearing/leverage tilsvarer bruk av en brekkstang (lever), et verktøy som forsterker brukerens krefter.

Hedgefondets enkeltposisjoner kan også sikres ved bruk av derivater, eller fondet henter inntekter på annet vis gjennom å utnytte porteføljen. F.eks. gjennom å låne ut aksjer de eier langsiktig til investorer som vil shorte, og motta rente på utlånene, eller gjennom å selge derivater på de underliggende aksjene (covered calls). Dette gjøres av mange profesjonelle forvaltere, endog Folketrygdfondet.

Hva kan tradere lære av dette?

Å spre kapitalen på flere aksjer er noe tradere kan lære av tradisjonelle forvaltere. Dette er spesielt vanlig for de halvveis langsiktige swing-traderne, men er også viktig for daytraders. Kun når alle forhold ser helt riktige ut kan (og bør) en daytrader gjøre den spesielle «all in trade», og den må behandles på riktig måte. 

Å være kresne på hvilke posisjoner man går inn i, og å se på alle muligheter til å kunne trade rundt de situasjoner man finner interessant (long, short, sikret, gearet, via derivater, etc) er noe traderne kan lære av hedgefondforvalterne. Det fins som regel alltid flere varianter å tilnærme seg et «investeringscase». Ser man f.eks. for seg en sannsynlig oppgang i oljeprisen kan en trader, spekulant, eller hedgefondforvalter kanskje.

  • Kjøpe oljefutures og finansiere dette med shorting av oljeaksjer imot.
  • Kjøpe oljeaksjer, eller oil-service aksjer, med en stop-loss.
  • Kjøpe gjeld til kraftig rabatt i oil-service selskaper som må restruktureres, og shorte aksjene imot.
  • Kjøpe olje-ETF’er med en stop-loss (binder 100% kapital).
  • Kjøpe diverse gearede ETF’er på Olje, «Bull Olje X 2» etc. (Binder mindre kapital)
  • Kjøpe oljefutures med en stop-loss (binder kun margin på futureskontrakten)
  • Kjøpe andre diverse derivater på oljeprisen, kjøpsopsjoner, minifutures, warrants etc som binder mindre kapital.
  • Selge out-of-the money salgsopsjoner på olje.
  • Kjøpe alternativ-energi aksjer eller elbilprodusenter, som bedrer sin konkurransemessige posisjon når oljeprisen stiger.
  • Etc, etc.

Slike varianter vil ha ulik risiko, det vil være ulike kostnader forbundet med å gå ut og inn av posisjonene (spread, likviditet etc), og de vil innebære ulik kapitalbinding. Ofte er det enkle det beste om man har lite kapital, mens de som har store posisjoner i markedet kan gjøre mer kompliserte oppsett.

Er hovedpoeng innen verdipapirhandel er å innse at man kjøper og selger og selger rettigheter til fremtidige verdier. Man kjøper og selger til dagens antatte verdi av disse rettighetene - markedsprisen. Dette er forhold som er under konstant endring. Man bør selvsagt etterstrebe å «ha rett» ofte gjennom å ha en god prosess for å finne situasjoner å gå inn i, men man bør legge nær null prestisje i å ha rett. Dette kan nemlig være et stort hinder for risikokontroll, og for å ta stop-loss. Vurderer du en rigg-aksje som et godt kjøp på 200 må den vel være enda bedre på 185? Enn på 15? Dette er helt feil logikk. For en trader eller spekulant finnes det ikke gode eller dårlige aksjer, bare aksjer som stiger og aksjer som faller eller står stille. Langsiktige investorer med mye kapital kan hente kapitalavkastning ved å eie, men en trader/spekulant er ute etter kapitalavkastning ved å trade. Se på bruk av stop-loss på samme måte som en gartner som luker i blomsterbedene. Ugress må ut.

Å hurtig kunne reagere når en av dine posisjoner går feil vei av hva du er posisjonert for er helt avgjørende for langsiktig suksess som trader. Eller som den kjente hedgefondforvalteren George Soros har sagt det:

Les mer om risikospredning i innlegget «Hvordan bygge en god aksjeportefølje».

 

 

3 siste fra Pareto:

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å sende dette skjemaet samtykker du til at Pareto Securities kan sende deg nyhetsbrev. Du samtykker i tillegg til at vi lagrer ditt navn, telefonnummer og epost-adresse. Du kan lese mer om hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring.