Stop loss i aksjehandel
Bruk av stop loss er sentralt for alle som handler aksjer. Her ser vi nærmere på hva det er og hvordan du kan bruke det.
Hva er stop loss?
Plan A er hovedplanen din, eller det scenario du ser for deg når du går inn i en aksje. Enten du bruker fundamental, teknisk eller kvantitativ analyse er situasjonen den samme. Man har en grunn til å ta en posisjon i aksjen, samt en antagelse om at timingen er riktig. Plan A er derfor å ta posisjonen, og sitte på den mens scenarioet du har sett for deg spiller seg ut i markedet inntil aksjen når sitt kursmål i henhold til dine antagelser, og du kan ta en pen gevinst.
Som i all annen fremtidsrettet aktivitet er det slett ikke sikkert plan A slår til, og det kan være en rekke grunner til det. Analysen kan ha vært feil. Analysen var riktig, men timingen var feil. Ny informasjon kommer som endrer forutsetningene i analysen. Noe uventet skjer som påvirker selskapet, eller det skjer en hendelse som påvirker hele aksjemarkedet. Uansett hva årsaken er innebærer dette at aksjekursen ikke utvikler seg som forventet, og du sitter med en minus i stedet for en pluss. Løsning: Plan B.
Plan B er stop-loss. Kom deg ganske enkelt ut av posisjonen. Man merker som investor eller trader at man straks kan tenke friere og vurdere markedet mer nøytralt om man ikke har én eller flere poster som går i feil retning. En av de store fordelene med aksjer som investeringsform er jo nettopp at de er lette å handle, og at det dermed er «billig» å ombestemme seg. Man må alltid huske at jobb nummer én for både investorer og tradere er å beskytte den kapitalen man har mot negativ utvikling. Jobb nummer 2 er å agere på en måte i markedet som over tid gir deg en god avkastning på kapitalen. Det er altså pengene sine man skal ta vare på, og ikke de enkelte verdipapirene man er inne i. Aksjene er middelet, kapitalen er målet.
Stop loss som strategi – og i praksis
Det er viktig å se på stop-loss som en strategi; et tankesett og en handlemåte. Den kan gjennomføres på mange forskjellige vis. Det fins endog en spesifikk ordretype som heter «stop-loss», som kan benyttes til å utføre strategien. Denne innebærer at du legger inn en latent salgsordre som skal utføres dersom et gitt sett av betingelser oppfylles.
La oss for eksempel si at Equinor har konsolidert mellom 149,50 og 150 en stund og du ser at oljen begynner å stige. Du kjøper aksjen på 150. Samtidig legger du inn en stop-loss ordre på å selge aksjen dersom 149,50 brytes. Om det skjer en omsetning (et tick) under 149,50 (trigger-kursen) vil da din ordre gå i markedet med den limit (som bør være lavere enn 149,50) du setter.
En annen variant av dette ordreparameteret er «trailing stop-loss», der triggeren er en bevegelig variabel. Om en aksje trender oppover i en rolig bevegelse kan man for eksempel sette en trailing stop på å selge dersom aksjen er ned mer enn 5 prosent fra forrige topp. Denne stop-loss ordren følger med deg oppover så lenge aksjen stiger, og stop-nivået ligger alltid på den oppgitte prosenten i forhold til forrige topp.
Stop-loss ordre slik den kan legges på web
En ferdig lagt inn stop-loss ordre er praktisk for de som har mange aktive poster i markedet, eller dersom du ikke kan sitte foran skjermen hele tiden. Legger man hele tiden slike vil man imidlertid mange ganger oppleve at stop-ordren blir utløst omtrent akkurat på dagens laveste kurs, og at kursene går rett opp igjen etter at stoppen har gått. Det er flere løsninger på dette.
- Ikke sett stoppen på det mest åpenbare nivået. Ofte ser man at aksjer som har ligget lenge i en tradingrange avslutter denne med å bryte på nedsiden og riste ut korte stop-loss-ordre rett før aksjen reverserer og bryter på oppsiden. Mitt inntrykk er at dette fenomenet har blitt mer vanlig de senere år, kanskje fordi flere følger med på teknisk analyse. Dette kan løses ved å være oppmerksom på slike situasjoner, og ikke sette stoppen for tett. Eventuelt må man manuelt følge med på postene når en slik situasjon inntreffer, eller velge en av strategiene beskrevet under.
Eksempel på stop-loss flush. Kort brudd av tradingrange fulgt av brå reversering oppover.
- Legg en alarm i stedet for en stop-loss. Når alarmen går tar du manuelt en kikk på aksjen, og gjør deg klar til å selge dersom nivået virkelig brytes. Om aksjen reverserer kan du sette en ny tett stopp, og gi den en sjanse til. Alarmer kan legges i Pareto Trader for mobil, Web Trader og topproduktet Active Trader.
- Legg inn en stop-loss ordre på bare en del av posisjonen din, f.eks. 1/3, og legg samtidig inn en alarm på aksjen. Da oppnår du det beste av de to overnevnte. Du selger ikke hele posten automatisk, men er samtidig i gang med å selge med en gang stoppen går. Noen syns dette er psykologisk lettere, og man overstyrer sin egen tendens til å la være å selge når stop-nivået brytes. Dersom stop-nivået virkelig blir brutt (f.eks. med en 5 min eller 20 minutters candlestick som slutter under stop-nivået) selger du ut resten av posten. Om aksjen reverserer og det ikke gikk volum av betydning under stop-nivået kan man sitte fortsatt, men overvåke posten tett. Ofte kan trenden snu til nedover om et nivå først blir brutt, men det hender også at dette er en siste «shakeout» før reversering oppover, som beskrevet under punkt 1. Om så er tilfelle kan du øke din posisjonsstørrelse igjen.
Eksempler på alarmer lagt i Infront Active Trader
Risikostyring i aksjer
Stop-loss er et verktøy for risikostyring, og som for alle verktøy er det mange forskjellige måter å bruke det på. Det er viktig å finne den tilnærming som passer til din tidshorisont og investerings-/tradings stil, og dette kan også være situasjonsbestemt avhengig av hvilken fase markedet befinner seg i. Det som fungerer bra i et bullmarked vil ikke nødvendigvis være det samme i bearmarked.
Stop-loss må også sees i sammenheng med andre risikostyrings-parametere som generell markedseksponering og diversifisering. Mange bruker f.eks. langsiktige glidende snitt til å styre sin markeds-eksponering og tar ned risikoen om de ledende indeksene går under 100 eller 200 dagers glidende snitt. Diversifisering (risikospredning) er også viktig, da man som alltid skal være forsiktig med å legge alle eggene i en kurv. Les mer her om hvordan man bygger en god aksjeportefølje.
Slår man dette sammen kan man si at langsiktige trend-indikatorer kan styre din totale markedseksponering (hvor mye av din kapital du har i markedet). Den kapitalen må du fordele (diversifisere) på flere verdipapirer, f.eks. på samme måte som i Paretoporteføljen. Så kan du på hver enkelt aksjepost sette en stop-loss, i tråd med det underliggende tekniske bildet.
En god tommelfingerregel er å aldri riske mer enn 1 prosent (max 2 prosent) av din kapital på hver enkelt posisjon, og her må man se diversifisering og stop-loss i sammenheng.
Eksempel1: Du følger Paretoporteføljen og har kapitalen fordelt på 10 poster med 10 prosent i hver. Sett da i tillegg 10 prosent stop-loss på hver enkelt post, og du vil ikke risikere mer enn (1/10 * 1/10) = 1 prosent av din kapital på hver enkel posisjon. Dette er god risikostyring.
Eksempel 2: Du trader aktivt og har relativt få, men store og belånte poster intradag som du følger tett. La oss f.eks. si du har 1 million og intradagskreditt på 1 million ekstra. Også her bør du diversifisere, og sette f.eks. ¼ av tilgjengelig handelsramme som maksimal intradag post. Dette betyr max poster på 500.000, men hvor kun 250.000 er egenkapital. 1 prosent av dette er 2.500,- kroner. La oss si du kjøper 10.000 NHY til 50 kroner stykket. Max stop-loss på denne posten bør derfor være 49,75 om du ikke skal risikere mer enn 2500 kroner. Legg til at en slik ordre går i markedet når stop-nivå brytes, og dermed ofte vil bli utført på lavere nivå, samt legg til kurtasje, og du får som regel et noe større tap. Dette synliggjør at de som trader kortsiktig intradag og bruker belåning bør ha et svært aktivt forhold til posisjonene sine.
Oppsummering
Et kjent råd blant aksjehandlere er å fokusere på å kontrollere nedsiderisikoen, så tar oppsiden gjerne hånd om seg selv. Stop-loss, diversifisering og en klar bevissthet på hvilke posisjoner du tar er alle viktige verktøy i denne sammenheng.
Stop-loss er en beskyttelse mot å tape for mye av din kapital, uavhengig av hva årsaken er. Det er en beskyttelse mot deg selv (at analysen bak posisjonen var feil), den er en beskyttelse mot uheldig timing, og den er en beskyttelse mot uforutsette bevegelser i markedet. Stop-loss frigir kapitalen, minimerer tapet og sørger for at du kan vurdere situasjonen igjen med et klart hode.
Eller for å sitere den kjente hedgefond-forvalter og en av verdens rikeste menn George Soros:
"I’m not better than the next trader, just quicker at admitting my mistakes and moving on to the next opportunity."
PS: Hos Pareto kan du også sette stop-loss på aksjer som handles i USA.
Spesialtilbud til nye kunder
Opprett en aktiv konto, og handle til minimumskurtasje NOK 19,- 0,03% på Oslo Børs første 3 måneder. I tillegg får nye kunder kostnadsfri test av handelsapplikasjonen WebTrader (for PC og mobil), og tilgang til vår analyse i samme periode. Vi hjelper deg gjerne med å flytte porteføljen fra en annen bank/megler, og kan også motta allerede belånte porteføljer. Du kan ha både Aksjesparekonto og vanlig handelskonto hos oss. Les mer og registrer deg via banneren under:
