Daytrading eller Swing-Trading?
Om å handle kun intradag i forhold til det å gå etter lengre svingninger.
Trader er som kjent en betegnelse som brukes om aktører i aksjemarkedet som fokuserer på å utnytte korte eller mellomlangsiktige svingninger i priser på aksjer fremfor å være en langsiktig eier. Avkastningen til en trader skapes gjennom å være flink til å plukke hvilke situasjoner man går inn i, og å styre risikoen godt underveis. Dette i kontrast til suksessoppskriften for en langsiktig investor, som i hovedsakelig er å eie selskaper som leverer god egenkapitalavkastning lenge, og re-investere utbytter underveis.
Innenfor det vi her kaller trading går det igjen et skille mellom de som kun holder poster i markedet intradag, og de som posisjoner med den hensikt å få med seg en lengre bevegelse opp eller ned. Daytrading vs. Swing-Trading har ofte disse nyanseforskjellene:
| Daytrading | Swing Trading |
| Få, men større poster | Flere, men mindre poster |
| Ofte prispunkt-sensitiv inngang i posisjoner | Ofte nivå-sensitiv inngang i posisjoner |
| Ofte hele poster med en gang | Oftere skalering inn og ut |
| Ofte automatisk stopp på faste nivåer | Oftere alarmer og skalering ut |
| Tettere stopper | Videre stopper |
| Utstrakt bruk av intradagskreditt | Ofte bruk av aksjekreditt (langsiktig) |
| Ofte indifferent mellom long og short | Oftere long enn short, men varierer |
| Handelskostnad har stor betydning | Handelskostnad viktig, ikke avgjørende |
| Execution kost har stor betydning | Execution kost viktig, ikke avgjørende |
| Best på kontratrend trading (?) | Best på trend-trading (?) |
Trender er best synlig i et lengre perspektiv
Markedet kan se helt forskjellig ut for en daytrader og en swing-trader. Se følgende eksempel som illustrasjon. Chartet viser det danske vindmølleselskapet Ørsted (tidligere Dong).
Ørsted hadde i mai 2019 konsolidert sidelengs en periode etter foregående opptrend. Ved brudd opp gjennom 20 dagers glidende snitt (første stengning over) kunne en Swing-Trader anta at et nytt drag oppover var i emning, og kjøpe aksjen på åpning dagen etter med en stopp-loss under forrige dags lav. Strategien kan være å holde posisjonen inntil aksjen stenger under 20 dagers snitt igjen, hvorpå den selges på åpning dagen etter. I dette eksempel ble Ørsted i så fall solgt i åpningsmatch 23. august. Fasit for posisjonen ble en bruttoprofitt på 25,9%.
Ørsted hadde i denne perioden en veldefinert og pen opptrend, og en glidende-snitt strategi kan være til hjelp for å få med seg så mye som mulig av denne. Hvordan ville en intradag strategi sett ut i samme tiden? Daytraders kan selvsagt ta posisjoner frem og tilbake hele dagen, men en titt på selve bevegelsen til aksjen kan avsløre noen interessante poeng. I nevnte periode var aksjen opp nesten 26% ved å eie fra begynnelse til slutt. Hva om man kjøpte aksjen på åpning og solgte den på sluttmatch hver dag? Hva vil med andre ord summen av intradags oppgang vært i samme periode? Fasit er +1,2%. I dette tilfeller har altså så godt som hele kursoppgangen kommet som følge av over-natten kursbevegelse. Det er lett å finne liknende eksempler hvor summen av intradag bevegelse endog er negativ, mens den i andre tilfeller vil være lik eller større enn periodens samlede bevegelse. Poenget er at det sjelden er noe samsvar i det hele tatt. Dette er rett og slett to veldig forskjellige måter å trade på.
Eksempelet over kan illustreres ytterligere ved å se på summen av over-natten bevegelsene isolert. Sammenlignet med pris på aksjen i sluttauksjon 8. mai ville strategien «kjøp i sluttmatch, hold over natten og selg i åpningsmatch» i dette tilfellet generert de manglende 24,3% i forhold til summen av intradag bevegelser. Men… man ville tatt risikoen forbundet med over natten posisjoner, og kapitalbindingen ville vært betydelig. Intradagskreditt kan ikke brukes over natten. Da må man binde egenkapital, eller ha aksjebelåning. Slikt har en kostnad.
Som en kuriositet kan nevnes at den kvantitative strategien «selg short om aksje åpner vesentlig over gårsdagens høy, og dekk nær/på test av gårsdagens høy» ville gitt en drøy/snau* håndfull gode handelsmuligheter i samme periode, med god treffprosent. Dette er en av strategiene som gir få og sjeldne, men ofte gode kortsiktige handelsmuligheter. Fungerer dog best om man lager en modell som overvåker mange aktuelle aksjer, og dette får være et tema i et mulig fremtidig innlegg.
*Antall avhenger av hvor strengt filter man setter.
Trend vs. kontratrend
Jeg vil våge å påstå at trend-trading fungerer best om man har mulighet til å handle over flere dager, og ikke kun intradag. Bevegelsene er lengre, og man ser de tydeligere om man legger opp et diagram over daglige candlesticks (som i eksemplet over), eller om man benytter f.eks. times candlesticks de siste 30 dager. Begge charttyper er velegnet til å fange opp lengre eller mellomlangsiktige trender. Ofte ser man også at bevegelser i retning trenden kommer over natten, mens de er mindre klare å se intradag (som i eksempelet med Ørsted).
Kontratrend-trading (det å gå imot hovedtrenden) har sine fans både i kortere og lengre tidsperioder, men fungere etter min erfaring spesielt godt intradag. En mulig grunn til dette er at bevegelser stadig vekk blir overdrevet på eller rett etter åpning, og fulgt av en korrigering tilbake mot gårsdagens "verdiområde". Store bevegelser vekker i seg selv motreaksjoner, og om mange ordrer blir utført forholdsvis raskt blir det ofte vanskelig å opprettholde momentum utover dagen. Som daytrader kan dog dette være frustrerende. Du bruker mye tid på kvelden for å identifisere mulige trendbevegelser til dagen etter, men ender opp med at de åpner for langt i retning du så for deg (fordi mange andre ser det samme), og du ender opp med å måtte handle på motreaksjon i stedet. Som regel et dårligere risk/reward bet.
Vi ser her AKSO med times candlesticks i nedtrend over flere dager. Bevegelsene i retning trenden er sterke og lange. Kontratrend-bevegelsene er svake og kortere. Ofte kun halvveis opp til toppen av kanalen.
Konklusjon
Det er et faktum at det dukker opp muligheter både intradag og i de lengre tidsperioder. Det er også slik at en del av de svært kortsiktige handelsmulighetene som daytradere kunne handle på for 10 og 15 år siden er mindre tilstede nå på grunn av mer fragmenterte markeder, mindre handel på egen bok fra marketmakere og utstrakt bruk av computeralgoritmer for alle typer handel. Av noen av de samme grunner får man kanskje bedre eller like bra "betalt" som før for å faktisk ta risiko og eie ting over natten. Trendene er som regel klarere å se over flere dager, og ofte finner man at mye av trendbevegelsene kommer over natten. Eksemplet med Ørsted er langt fra unikt.
Konklusjonen er vel at det ikke er noe klart fasitsvar på hva som er best, men det er nok en ubetinget fordel å kunne operere i begge tidsperiodene. Klarer man å holde et godt knippe lengre poster, men samtidig kunne utnytte intradagsmuligheter når de kommer, ja da har man et godt utgangspunkt.
Pareto Securities profilerer oss som det rette meglerhuset for deg som er over snittet interessert i aksjer og investeringer. Vår hovedvirksomhet er sentrert rundt krevende profesjonelle kunder, og som online-kunde handler du gjennom det samme handelssystem, og får tilgang til de samme verktøy og informasjon. Vi har priser og betingelser spesielt tilpasset deg som handler mye, eller har en større portefølje. Ta gjerne kontakt med vårt online-team for en uforpliktende prat om avansert aksjehandel.
Denne artikkelen er laget av Pareto Securities AS (“Pareto”). Pareto fraskriver seg ethvert ansvar for bruk av innholdet. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko. For ytterligere informasjon om relevante definisjoner, metoder, risiki, interessekonflikter, ansvarsfraskrivelser mv, vennligst se våre nettsider www.paretosec.com.
Toppbildet viser NASDAQ-børsens showroom på Times Square i New York, og har blitt tatt av artikkelforfatteren.
