Rigg-effektivitet i US Oil-Shale er overvurdert
Besøk hos US-baserte riggselskaper gir interessant pekepinn på videre utvikling i bransjen.
Paretos analytikere har nettopp gjennomført et feltbesøk i Texas. Dette innebar møter med toppledelsen i flere av de store on- og offshore riggselskapene, samt besøk og besiktigelse av anlegg på land der boring og fracking pågikk for fullt. Disse møtene og besøkene har gitt noen interessante inntrykk. Jeg har snakket med Analysesjef Andreas Stubsrud, som ledet turen.
Karl Oscar – Hva var ditt hovedinntrykk når du snakket med ledelsen i riggselskapene?
Andreas – Som det pleier å være var de fleste selskapene vi møtte positive til sin egen situasjon både når det gjaldt eiendeler og finanser. Samtidig var det mange som var bearish på markedssituasjonen, som åpenbart er utfordrende innenfor enkelte virksomhetsområder. Flere snakket om at vi kommer til å se eksempler på ytterligere betydelige restruktureringer i bransjen.
Karl Oscar – Hva gjør selskapene som opererer Offshore borerigger i dagens situasjon?
Andreas – Det ble sagt at markedet for de store flyterriggene var svært dødt, og at det ikke var ventet noen signifikante kontraktstildelinger i nærmeste fremtid. På grunnere vann var det større aktivitet i Jack-up markedet, der kostnadene er lavere og kontraktene ofte kortere. Det ble også sagt at såkalte «blend & extend» situasjoner der kontrakter blir reforhandlet til å være betydelig lengre, men på en lavere dagrate ikke var et aktuelt tema. Dette på grunn av at kortsiktig budsjettfokus hos oljeselskapene (E&P) ved dagens oljepris gjør det lite interessant å diskutere oljeboring langt inn i fremtiden. Slike kontrakter på dagens ratenivåer ble sett på som hovedsakelig å innebære nedside for dagens riggselskaper.
Karl Oscar – Hva med legging av rigger i opplag? Sa selskapene noe om dette?
Andreas – Ja, her opplevde vi et ulikt syn blant selskapene vi besøkte. Transocean legger noen rigger i opplag, noe de også har gjort ved nedturer i markedssyklusene flere ganger før. Diamond ble oppfattet som mer negative til kaldlagring og virket å ville strekke seg langt for å holde riggene operative nærmest uavhengig av hvilken rate. Alle riggeiere var opptatt av usikkerheten omkring lagrings- og reaktivieringskostnad på de største, nyeste og mest kompliserte riggene. Man har rett og slett liten erfaring med å legge såpass komplisert maskineri i opplag.
Karl Oscar – Blant riggselskapene finner man flere kandidater som oppleves som underkapitaliserte, og som har obligasjonsgjeld som handles langt under pari. Fikk dere noen kommentarer om dette, og kan selskapene på noen måte benytte denne situasjonen til sin fordel?
Andreas – Ja. Selskapene ser jo det samme som oss, og hva de kan gjøre kommer både an på hvordan oljepris og markedssentimentet utvikler seg. Vi forventer å se betydelig aktivitet både i gjelds- og egenkapitalmarkedet i tiden fremover, og mottakelsen på enkelte større «signatur-dealer» lik den vi så Ensco starte opp i forrige uke vil være interessant og retningsgivende. Ensco gjør mye riktig mener vi ved og først å kjøpe obligasjoner i markedet (gjennom et tender offer) til et betydelig beløp, deretter å hente egenkapital i markedet så de forsikrer seg at de har nok kontanter de neste par årene.
Karl Oscar – Dere så også nærmere på selskaper som produserer olje på land i USA. Tallene vi har sett fra blant andre energibyrået IEA på US-landbasert oljeproduksjon og antall rigger i arbeid har jo indikert en oppsiktsvekkende forbedring i effektiviteten på denne aktiviteten. Antall rigger i arbeid har falt raskt og dypt, mens oljeproduksjonen kun den siste tiden har gått merkbart tilbake. Det meldes om at tid og kost pr nye brønn har gått kraftig ned. Kan man basere seg på de siste tall for rigg-effektivitet når man skal lage prognoser for US landbasert oljeproduksjon fremover?
Andreas – Det har utvilsomt vært en betydelig forbedring av effektiviteten i US landrigger. Dette kommer både som en følge av teknologisk utvikling, og av organisajonslæring. Fracking og horisontal boring benyttes nå i stor skala både på olje og gass, og det er naturlig at kostnadene i forhold til når man startet med dette har kommet betydelig ned.
Men de siste tallene for effektivitet på tid og kostnad er ikke representative for hvordan disse vil bli når aktiviteten engang igjen skal økes fra dagens nivåer. For å sette det på spissen er det i stor grad kun det beste og mest effektive boreutstyret som nå benyttes, av de mest effektive organisasjonene, på de beste geografiske forekomstene, og i de områdene med best infrastruktur for å ta unna oljen og gassen som kommer opp. Dette fører til ett inntrykk av produksjonskostnad for å få denne oljen og gassen opp som er kunstig lav. Dagens tall for rigg-effektivitet er rett og slett ikke skalerbart.
Karl Oscar - Så dette betyr at oljeprisen må holde seg på dagens +40 USD/fat nivå eller helst stige et godt stykke videre før vi igjen vil se at boreaktiviteten i USA tar seg opp igjen?
Andreas – Ja, vi tror det er en risiko for at konsensus i markedet undervurderer denne effekten, og dette understøtter vårt syn om at en balanse i oljemarkedet på en betydelig høyere pris er underveis.
Bilde fra en av land-riggene som ble besøkt.
Denne artikkelen er laget av Pareto Securities AS (“Pareto”). Pareto fraskriver seg ethvert ansvar for bruk av innholdet. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko. For ytterligere informasjon om relevante definisjoner, metoder, risiki, interessekonflikter, ansvarsfraskrivelser mv, vennligst se våre nettsider www.paretosec.com.
.png&Width=390&Height=250&Crop3&Compression=85)
