Gå til innholdet

Fri pensjonssparing

Vil du sikre deg en god pensjon, men ikke binde deg opp i låste ordninger?

Alle vet at man trenger penger for å leve som pensjonist. Hvor skal disse komme ifra? Norge har vært kjent som et land med relativt gode pensjonsordninger, med Folketrygden som en bærebjelke. Medlemskapet i Folketrygden sikrer alle norske arbeidstakere et visst minimum i pensjon. I tillegg ble obligatorisk tjenestepensjon (OTP) innført i privat sektor i 2006, og dette er et tillegg til den pensjon arbeidstakere er sikret fra Staten. På toppen av dette kommer individuelle ordninger og egen sparing, som i bunn og grunn er ditt eget ansvar. Systemet omtales ofte som Pensjonspyramiden, og er illustrert slik på NAV’s nettsider om pensjon

Pensjonspyramiden slik den vises av NAV

Samtidig er det et faktum at Folketrygden er satt opp etter «pay as you go» metoden, som betyr at dagens skattebetalere betaler for dagens pensjonister, så det er ikke pensjonistenes sparing som tilbakebetales til de. Den demografiske (aldersmessige) befolkningssammensetningen i Norge peker også mot flere pensjonister og færre skattebetalere bak hver pensjonist i årene som kommer.

Dette har politikere sett for lengst, og det var en av årsakene til at pensjonsreformen i 2011 ble innført. Den ble solgt inn som en «ny og fleksibel» alderspensjon, noe som forsåvidt medfører riktighet. Den betød imidlertid også at alderspensjon fra Folketrygden ble «cappet» for å begrense Statens fremtidige utgifter. Uansett hvor mye du tjener er det nå et tak på hvor mye du vil få fra Staten, og forskjellen på et liv med null i arbeidsinntekt og et arbeidsliv med meget høy lønnsinntekt er faktisk oppsiktsvekkende liten.

Alle arbeidstakere i privat sektor vil ha tjent opp noe tilleggspensjon gjennom ordninger hos arbeidsgiver som kommer i tillegg til det fra Folketrygden. Det er dog stor variasjon mellom disse, og lovens minimum på 2% av brutto arbeidsinntekt vil ikke gi det store tilskuddet.

Private pensjonsordninger

Resultatet er at man selv må sørge for å ha en fleksibel og romslig økonomi i pensjonstilværelsen gjennom private ordninger. Det fins en rekke aktører (med de store forsikringsselskapene og bankene i spissen) som tilbyr ordninger for dette, og fra 2017 kom det nye ordninger for IPS – Individuell Pensjonssparing. Kort fortalt innebærer dette at man kan innbetale egen sparing til en slik tilbyder, og velge en spareprofil eller individuelle fond innenfor dennes utvalg. Maksimalt beløp man kan spare i en slik ordning årlig ble satt opp til 40.000 (fra 15.000), og man får et skattefradrag på din ligning tilsvarende 23% av innskuddet (2018-skattesats). Ved utbetaling når du blir pensjonist vil dog en tilsvarende skattesats gjelde på pengene som utbetales, og det er i tillegg en rekke bindinger på utbetalingen av din egen kapital. Den kan eksempelvis tidligst startes ved 62 år, og tidligst avsluttes ved fylte 80.

Full fleksibilitet ved fri egen sparing

 Både pensjonsutbetaling fra Folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og IPS er ordninger som etterligner lønnsutbetalinger fra et vanlig arbeidsforhold. Du får de månedlig, og du skatter vanlig inntektsskatt av denne pengestrømmen. Løsningene har noe fleksibilitet med hensyn på valg av oppstart og utbetalingshastighet, og du kan innen visse rammer velge spareprofil eller direkte enkeltfond i spareperioden.

Spareprofiler pensjon

Men hvorfor være så bundet, når man kan være fri?

En åpenbar fordel med egne, frie, oppsparte midler er selvsagt at de er tilgjengelig om du skulle ønske eller ha behov for større endringer i livssituasjonen. Kjøpe en leilighet i Syden og leie den ut når du ikke er der? Slikt er mulig med frie midler, men ikke med IPS. Men også i mer direkte sammenligning med pensjonssparing kan fri sparing komme godt ut. La oss ta et konkret tenkt eksempel på en som typisk begynner å se pensjonstemaet i horisonten.

Kariola Nordmann - Den typiske velutdannede arbeidstaker

Kariola Nordmann Alder 50 år. Ønsker å jobbe til 67. Ansatt i privat sektor, lønnsinntekt brutto 700.000 årlig. Skatter 40%. Netto utbetalt 420.000 årlig. 500.000 i oppsparte midler i diverse fond, konti og aksjer. Klarer komfortabelt å spare 60.000 av etter skatt lønn årlig (5.000 i måneden).  Arbeidsgiver kjører minimumsløsning på tjenestepensjon, men 2% av lønn innbetales av arbeidsgiver årlig (14.000).

Kariola vet at aksjer er bra for langsiktig sparing. Både fri sparing og tjenestepensjonen settes i sin helhet i diverse aksjefond. Vi legger inn årlig avkastning 8% på denne kapitalen i regnestykket. Dette er i underkant av hva man historisk har hatt i Norge, USA og Norden. Avkastningen er på linje med det globale aksjer historisk har levert. Videre legger vi ikke inn noen inflasjon, men heller ingen lønnsvekst. Dette gjør tallene lettere å sammenligne.

Kariola er opptatt av å kunne justere sin fondsportefølje underveis, uten å måtte skatte av kapitalen som står inne. Hen velger derfor enten Aksjesparekonto (ASK) eller oppretter et Investeringsselskap (AS) for denne langsiktige sparingen. Resultatet blir relativt likt i dette regnestykket.

Sparing til pensjon - Fri sparing i fond og aksjer

Hvordan spiller dette seg ut over tid?

Jo, ved utløpet av det året Kariola fyller 67 har 500.000 i startkapital og 60.000 i årlige innbetalinger i 18 år summert seg opp til 1.580.000 innbetalt kapital. 8% årlig avkastning har videre bidratt til at kapitalen har vokst til 4.425.000. Dette er ikke uventet. Tommelfingerregelen kalt «72 regelen» tilsier at du kan dele 72 på vekstfaktoren for å se hvor fort en størrelse vil doble seg. Med 8% årlig avkastning dobles kapitalen på 9 år, og enda en gang på de 18 frem til pensjonstidspunkt. Det blir penger av slikt (noe som også illustrerer at det lønner seg å starte med et meningsfult beløp litt tidlig).

Differansen på innbetalt kapital og totalt innestående er 2.845.000,- men av dette er ikke all gevinst skattbar. Årlig opparbeides det et skjermingsfradrag. I 2018 er dette satt til 0,7% (historisk lavt), og jeg har lagt inn dette i regnestykket også fremover. I år 18 summerer dette seg til 233.800, som altså er kapital som kan tas skattefritt ut. Beløpet vokser forøvrig videre så lenge kapitalen står inne, og skjermingen ikke benyttes.

Pensjonisttilværelse etter 18 år med sparing

La oss si at Kariola ønsker å ha det eksakt like romslig i pensjonisttilværelsen som under årene i full jobb. Dette betyr at det ønskes en årlig utbetaling etter skatt på 420.000, akkurat som før. Hvordan oppnå dette? I regnestykket under har vi brukt konservative anslag, og kommentert dette separat.

1 – Pensjon fra Folketrygden
Kariola har tjent nær maksgrensen for opptjening i Folketrygden, og vil ha nær maksimal utbetaling derfra. Eksakte tall her varierer litt, men ender opp nær 250.000 før skatt. Det er rimelig å anta en lavere skattesats enn 40% som pensjonist. Vi setter den til 30%, og etter skatt årlig utbetaling fra Folketrygden er da 175.000. Dette er et realistisk anslag. (Link til regjeringens sider om alderspensjon finner du her.)

2 – Ekstrapensjon fra arbeidsgiver (Obligatorisk Tjenestepensjon OTP)
Som nevnt innledningsvis har Kariola kun hatt minimumsløsning på OTP, og det er innbetalt 2% av brutto lønn fra arbeidsgiver i disse 18 år. Dette summerer seg til 252.000. Kariola har vært smart og hatt også denne kapital i aksjefond, der hen har oppnådd 8% årlig avkastning. Ved fylte 67 står det 566.000 på konto før utbetaling starter. Vi setter videre avkastning til null, og fordeler utbetalingene over 10 år. Også på denne kapitalstrøm legges det 30% skatt. Årlig utbetaling av tilleggspensjon er da 40.000 (noe avrundet). Dette er et forsiktig anslag. I virkeligheten vil Kariola måtte ha noe høyere tall her, med pensjon fra tidligere arbeidsgivere. Dette er dog vanskelig å beregne, så vi holder det utenfor for eksempelets skyld. 

3 – Midler fra egen, fri sparing
Det er her det begynner å bli interessant, og vi kommer til poenget med denne artikkel. Kariola ønsker 420.000 i årlige utbetalinger. 175.000 kommer fra Folketrygden. 40.000 fra OTP. De manglende 205.000 (og ja, man ser allerede her at dette er en betydelig andel av ønsket årlig kontantstrøm) må komme fra egen, fri sparing. Heldigvis har Kariola spart selv på Aksjesparekonto eller i et AS Investeringsselskap, og det er mye midler tilgjengelig. Oppsiktsvekkende mye. Og de kan tas ut skattefritt lenge! Her blir det en trivelig pensjonstilværelse. Les mer:

Årevis med skattefri pensjonsinntekt

I vårt regnestykke over vil Kariola ved fylte 68 år altså gå av med pensjon, avslutte sin sparing og begynne å tære på kapitalen. For å ha samme kontantsum tilgjengelig årlig trengs 205.000 av oppsparte midler etter skatt. (Egentlig kunne vi redusert dette med de 60.000 som tidligere ble spart årlig for å få lik disponibel sum, men vi unner Kariola litt ekstra til pensjonisttilværelsen).

Skattefri pensjon

I både Aksjesparekonto og i Investeringsselskap er det slik at du kapital du har innbetalt, pluss opparbeidet og ubenyttet skjermingsfradrag fritt kan tas ut igjen uten at det beskattes. Det skulle dessuten bare mangle! Kapital innbetalt til de «låste» pensjonsløsningene som IPS etc vil imidlertid bli beskattet fortløpende.

For Kariola er saldo ca 4.425.000 i pensjonsporteføljen ved utløpet av fylte 67 år. Av dette er 1.580.000 innbetalt kapital, og ytterligere 250.000 opparbeidet skjermingsfradrag. Totalt 1.830.000 i skattefri kapital. Av dette tas nå altså 205.000 ut årlig som tilskudd til øvrig pensjonsinntekt. Resten står i samme fond som før, og opparbeider både videre avkastning og videre skjermingsfradrag. Ingen grunn til å gå ut av aksjer med slik robust portefølje, og et langt perspektiv. I et AS ville du hatt mulighet til å vekte opp i rentefond (ikke tillatt på ASK), men det er en separat diskusjon som vi lar ligge nå.

Med 205.000 i årlig uttak vil Kariola i vårt regnestykke kunne ta ut kapital skattefritt frem til fylte 78 år før summen av innbetalt kapital og skjermingsfradrag er oppbrukt. 10 år med skattefrie utbetalinger! Samtidig har Kariolas pensjonskapital på dette tidspunkt vokst til nær 6,5 millioner.

Etter de ti årene skjer det imidlertid noe. De årlige utbetalingene fra tjenestepensjonen OTP er oppbrukt. Samtidig må man betale skatt av oppsparte midler som tas ut. Med 30% beregnet skatt øker årlig uttak til brutto 350.000 i tillegg til de vanlige betalingene fra folketrygden.

Men det interessante er at dette beløpet er mindre enn den årlige avkastningen (8%) på den kapital som Kariola har i markedet. Hens formue vil således fortsette å vokse selv ved disse uttak, og uttakene kan fortsette for evig.

Ved fylte 100 år tar Kariola fortsatt 350.000 årlig ut av sin ASK eller AS… og resterende innestående er i overkant av 14 millioner.

Høres greit ut, det. :-) Det gjelder å komme i gang med pensjonssparingen.

____________________________________________________

Om fortsetninger og beregninger

Alle beregninger av fremtidige verdier er befestet med usikkerhet. Vi har laget et forenklet regnestykke, men forsøkt å holde det så realistisk som mulig, og benyttet dagens regler og satser så langt det lar seg gjøre. Generelt kan man bemerke.

  • Vi har lagt avkastning i aksjemarkedet til 8% nominelt. Dette er lavere enn historisk gjennomsnitt både i USA, Norge og Norden. Omtrent på nivå med Verden. Den vil dog ikke være fast fra år til år, men svinger betydelig. Dette er likevel beste måten å regne på uten å begynne å forutsette at fremtiden er veldig forskjellig fra fortiden.
  • Inflasjon er ikke hensyntatt, men det er heller ikke lønnsvekst på lønnen i opptjeningsperioden, og av pensjonen i utbetalingsperioden.
  • Det er ikke hensyntatt tidligere pensjonssparing, selv om den for alle yrkesaktive vil være høyere enn null, og dra opp tallene (ned det som må tas ut årlig).
  • Skjermingsfradraget settes likt 2018-tallet, som er historisk lavt. Høyere rente vil gi høyere skjermingsfradrag, som vil gi høyere skattefri kapital.
  • Det er ikke hensyntatt formuesskatt eller liknende. Det er for mange parametere (øvrig belåning, investeringer i eiendom etc) som kan påvirke denne. Introduksjon av formuesskatt vil dog systematisk redusere formuen.

Alternative scenarier

  1. Kariola har ikke 500.000 i startkapital, men starter på null med 5000 i månedlig sparing ved fylte 50 år (60.000 årlig). Alt annet likt. Kontobeholdningen er da ca halvparten ved pensjonstidspunktet, og uttaket er derfor en høyere prosent av innestående, og i forhold til årlig avkastning. Resultat: Går tom for kapital i sitt nittiåttende år, og må da klare seg med Folketrygdens 250.000 brutto årlig. Skatteprosenten vil dog da gå ned…
     
  2. Kariola starter kun med 500.000 i innskudd ved fylte 50, og sparer null årlig. Resultat: Går tom for cash i sitt nittitredje år.
     
  3. Skyter inn 500.000 i startkapital, men sparer kun 3000 i måneden (det samme som det koster å ha et barn på SFO) – 36.000 årlig. Resultat: Har fortsatt nesten 3 millioner igjen på konto ved fylte 100 år.
     
  4. Innskudd og sparing som i hovedscenario, men klarer kun å oppnå 6% årlig avkastning på kapitalen. Resultat: Går tom på konto ved alder 91 år.
    Men, om Kariola pga lav avkastning frem til pensjon velger å ha like mye disponibelt som før hen pensjonerte seg (dvs vi reduserer uttakene med de 60.000 som årlig ble spart: Resultat: Fortsatt 1 mill på konto ved fylte 100 år.

 

Denne artikkel er ment som informasjon for å gi et overblikk over temaet, noen ideer til hva du kan gjøre og pekere til videre innhold. Du må selv finne den struktur som passer best for deg. Men noen ting er sikkert:

  • Om ingen andre sparer for deg så må du gjøre det selv.
  • Frie midler er frie. Å gi seg selv frihet er en fin gave.
  • For å få avkastning er rentes-rente effekten din beste venn. Å begynne tidlig er aldri dumt.

Lykke til!

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

3 siste fra Pareto: