Gå til innholdet

Teknologifond

Fremtiden bygges med teknologi, og mange ønsker å investere i fond som holder teknologiaksjer. Her er en guide til de tech-fondene som fins i vårt fondssenter.

Ønske om å investere i teknologi

De fleste av oss opplever at ny teknologi endrer både dagligliv og business i et økende tempo. Dette er en reell tendens, og blir også veldig tydelig når man ser hvordan utviklingen har vært blant verdens største selskaper. Her er en tabell over selskapene med høyest markedsverdi på verdens børser i 2007 og ved slutten av 2017. Bransje og land i parentes.

2007 2017
Exxon Mobile (Olje, USA) Apple (Teknologi, USA)
General Electric (Energi/finans, USA) Microsoft (Teknologi – Software, USA)
Microsoft (Teknologi – Software, USA) Microsoft (Teknologi – Software, USA)
ICBC (Bank, Kina) Facebook (Teknologi – Social Media, USA)
Citigroup (Bank, USA) Amazon (Teknologi, USA)
AT&T (Telecom, USA) Berkshire Hathaway (Buffets konglomerat, USA)
Royal Dutch Shell (Olje, UK/NL) Alibaba (Teknologi, Kina)
Bank of America (Bank, USA) Tencent (Teknologi, Kina)

 

Vi som jobber i meglerbransjen har gleden av å jevnlig møte selskaper som holder presentasjoner på våre morgenmøter, konferanser eller andre arrangementer. Etter å ha sett utallige av disse ser jeg en ganske klar tendens uansett bransje. Oljeservice, oljeleting, fiskeoppdrett, ingeniørtjenester, detaljhandel, konsumvarer, bank/finans, industri, shipping, telekommunikasjon… En økende grad av selskapenes kapitalinvesteringer går til teknologi. Grunnene de oppgir er ulike. Hovedgrunnen er selvsagt effektivitet, i form av et ønske om å oppnå økende produksjon til lavere kostnad. Men også konkurransehensyn, kundepreferanser, miljøkrav og nye reguleringer er sterke bidragsytere til denne utviklingen.

Som alltid er det interessant for investorer å se på hva selskaper faktisk gjør, og å følge pengene. Om selskaper investerer stadig mer i teknologi virker det jo logisk å anta at dette er veldig gunstig for de børsnoterte teknologiselskapene?

Prisingen av teknologiaksjer

Mange husker IT-boomen i aksjemarkedet som kulminerte i år 2000. For de som ikke opplevde det kan jeg opplyse at den teknologi-dominerte NASDAQ indeksen i USA steg 280% fra oktober 1998 til mars 2000, og det tok 15 år før denne toppen igjen ble passert i 2015. Nokia var i mai 2000 Europas mest verdifulle selskap målt i børsverdi, med aksjekurs 37,20 på topp. I dag er den 5,15. Sun Microsystems kjørte annonser med «We’re the dot in .com» (uttales dot-com), og avsluttet 1999 med aksjekurs 309,75 etter 224% oppgang. De ble kjøpt av Oracle for 9,50 i 2009. Her hjemme ble Opticom en kort stund tatt inn i OBX indeksen over de 25 største selskapene på Oslo Børs. Selskapet fins ikke lenger, men en bit av det lever videre i Thin Film Electronics. Prisingen av NASDAQ i 2000 nådde astronomiske 107 i mars 2000 basert på siste 12 måneders inntjening for selskapene i indeksen. På estimatene for neste 12 mnd. var P/E 75.

Brent barn skyr ilden sies det, og det samme gjelder kanskje for investorer i aksjemarkedet. I dag utgjør teknologiselskapene noen av verdens mest lønnsomme selskaper, og indeksen har en forward P/E på 19,28, kun marginalt høyere enn den langt bredere S&P 500 på 16,90, eller de amerikanske SMB-bedriftene i Russell 2000 med P/E 17,57. (Tall fra indeks-ETF’ene QQQ, SPY og IWM, kilde Infront). Slett ikke skremmende prising for en sektor som vokser raskere enn resten av økonomien.


Forandringene teknologi gir deg fra dag til dag er små, men over tid store.
Bildet viser noen av tingene som i løpet av siste 10-15 år har blitt erstattet av din mobiltelefon.

Hvordan investere i teknologisektoren

Det er alltid mulig å kjøpe enkeltaksjer for den som er spesielt interessert, og godt orientert. Mest aktuelt for de fleste er dog å kjøpe et teknologifond, og dette er et meget godt alternativ. Det fins en rekke gode fond å velge mellom. I Paretos fondssenter har vi opprettet en egen kategori for progressive fond, som foruten Teknologifond inneholder fond som investerer i andre sektorer med sterke langsiktige megatrender som drivere. Nærmere bestemt aksjer innen Helse (Life-Sciences) og Bioteknologi. De mest populære teknologifondene er disse:

DNB Teknologi

DNB Teknologi er et aktivt forvaltet fond som investerer i aksjer innenfor sektorene Teknologi, Telecom og Media (TMT). Fondet har et erfarent forvalterteam på fire forvaltere, der to har forvaltet fondet siden oppstart rett etter årtusenskiftet, og ytterligere to har kommet til de senere år. Fondet har vunnet flere priser både i Norge og internasjonalt, og har en imponerende avkastningshistorikk. Forvaltningsteamet vektlegger både verdiskaping, verdsettelse og inntjeningsutvikling i sine aksjevalg. Dette gjør at fondets innhold som regel avviker betydelig fra indeksvektingen i teknologiindekser som eksempelvis den overnevnte NASDAQ indeksen i USA.

I følge våre informasjonssystemer oppgis P/E i fondet (estimater neste 12 mnd) nå til 16,50 og Pris/Bok 2,57. Dette betyr at fondet for øyeblikket holder et utvalg aksjer som er priset vesentlig lavere enn snittet i teknologisektoren, ja i skrivende stund er faktisk P/e noe lavere enn snittet på Oslo Børs (OBX-indeks). Årlig forvaltningskost i DNB Teknologi oppgis til 1,5%. Link til siste forvalterrapport her.

Franklin Technology

Franklin Technology er et sektorfond fra Franklin Templeton Investments i USA, en av verdens største forvaltere.  Fondet er aktivt forvaltet, og beskriver sitt investeringsmål kortfattet som «to achieve capital appreciation by investing at least two-thirds of its assets in equity securities of companies expected to benefit from the development, advancement and use of technology”. Link til faktaark. Også dette fondet har et erfarent forvalterteam, en meget god avkastningshistorikk, og har vunnet flere internasjonale priser. Porteføljen forvaltes aktivt, og avviker også betydelig fra indeks.

Sammenlignet med overnevnte DNB Teknologi har Franklin-fondet valgt en noe annen type aksjer, og i siste rapport oppgis en gjennomsnittlig P/E 26,68 og P/B 5,15 for porteføljen. Det vil si at Franklin nå holder et utvalg aksjer som er vesentlig høyere priset basert på disse multiplene enn DNB Teknologi, og som også er over snittprisingen til teknologisektoren. Dette er dog ikke nødvendigvis noe galt i den fase markedet har vært i nå. Det har vært sterkt momentum i denne type aksjer, og fondet har tjent på å overvekte slike den siste tiden. Årlig forvaltningskost i Franklin Technology oppgis til 1,81%.

DNB oppgir sin kurs i Norske Kroner, mens Franklin i US Dollar. Sammenligner vi de to overnevnte fondene i en graf der begge fondenes utvikling er oppgitt i USD ser vi at Franklin er litt foran på siste års avkastning, mens DNB er litt foran på siste 5 år. Avkastningen på begge fond har vært veldig god.

Andre teknologifond

Foruten de to overnevnte har vi de svensk-forvaltede teknologifondene Öhman Global Growth, og SEB Teknologifond tilgjengelig for kjøp i vårt fondssenter. Öhman Global Growth har i likhet med Franklin Technolgy og DNB Teknologi en lang og god avkastningshistorikk, men dagens forvalterteam er svært nytt med Filip Boman fra august 2017 og Ylwa Häggström fra februar 2018. Begge er erfarne forvaltere fra andre stillinger i bransjen, dog uprøvd i dette fondet. Öhman Global Growth oppgir en årlig forvaltningskostnad på 1,83%.

I SEB Teknologifond er situasjonen liknende. Dagens forvalter Rickard Lundquist overtok forvaltningsansvaret i november 2017. Fondet oppgir å være aktivt forvaltet, har god historikk og den nye forvalteren er en erfaren forvalter, dog uprøvd i tech-fondet. Årlig forvaltningskostnad oppgis til 1,5%.

Vi går ikke nærmere inn på avkastningshistorikk og track-record i Öhman og SEB's teknologifond nå, da denne er mindre relevant med nye forvaltere i begge fond. Interesserte investorer bes se på fondenes faktaark og markedsrapporter for mer info. Begge gir en bred og god eksponering mot teknologisektoren.

Indeksfond for teknologi

Alle de overnevnte fondene er aktivt forvaltet, og har årlige forvaltningsgebyrer i størrelsesorden 1,5% til 1,8%. Enkelte fondsinvestorer ønsker lavpris indeksfond, og spør om dette er tilgjengelig også i teknologisektoren. Svaret er ja, men ikke som tradisjonelle fond du kjøper på "vanlig" måte (dvs sender et pengebeløp til, og får tilbake andeler om noen dager). Markedet for sektor-indeksfond internasjonalt har i stor grad blitt tatt over av ETF'er. ETF betyr "Exchange Traded Funds", og er fond som handles som aksjer. I både USA, UK og Tyskland er det mulig å kjøpe ETF'er som gir direkte eksponering mot teknologitunge indekser som NASDAQ 100 eller S&P 500 Technology. Fondene handles på samme måte som om du skulle kjøpt en europeisk eller amerikansk aksje. Dette er et godt alternativ til tradisjonelle fond, og vi vil belyse disse mer i et fremtidig innlegg. Interesserte henvises i mellomtiden til dette generelle innlegg om ETF'er, og dette om Europeiske ETF'er.

PS: Dette innlegget er ikke en investeringsanbefaling, men ble skrevet som relevant informasjon til selvbetjente investorer etter å ha mottatt flere spørsmål om temaet. Enhver må finne investeringer som passer en selv best, og det er mange gode fond av alle typer tilgjengelig i vårt fondssenter. Artikkelforfatteren finner dog selv teknologifond interessant, og er stadig investert i disse med aksjeandelen i sin portefølje. For øyeblikket både DNB Teknologi og Franklin Technology, samt en NASDAQ 100 ETF.

For ETF'er som alternativ og/eller tillegg til aktivt forvaltede teknologifond, se dette innlegget.

Har du spørsmål om handel i vårt fondssenter, ønsker å overføre en beholdning av fond til konto hos Pareto, eller ønsker belåning av din portefølje? Kontakt vår online-desk

Kilder og bilder: Eget kamera, Internet, Infront Active Trader og forvalternes nettsider

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

 

3 siste fra Pareto: