Gå til innholdet

Market timing

Kan det oppnås høyere avkastning gjennom å gå aktivt inn og ut av markedet?

De fleste har vel hørt aktører fra finansbransjen si at «time in the market» er viktigere enn «timing the market». Det er også mange som påstår at det er umulig å «time» markedet, så det er ingen vits i å prøve. Men er dette sant? Enhver som har sett på lengre historiske kursgrafer for aksjeindekser, enkeltaksjer, råvarer eller liknende kan jo med det blotte øye se at det åpenbart fins perioder der man hadde vært best tjent med å være ute av markedet. Går det an å finne måter å håndtere dette på som kan være relevante for investorer som er interessert i slikt, men ikke vil eller kan følge kursene i markedet hver dag? Vi ser på saken.

Før vi går inn på konkrete eksempler vil jeg nevne at market timing er en måte å gjøreporteføljesikring på, og dette er et tema jeg har jobbet forholdsvis mye med fra flere vinklinger. I denne artikkel er det et poeng å beskrive dette så enkelt som mulig, og sjekke om selv svært enkle teknikker kan gi merverdi. Virker enkle verktøy kan man alltids gjøre det mer avansert for spesielt interesserte. La oss sette i gang:

Hva er market timing?

Market timing betyr å bruke teknikker som bestemmer når du skal være investert i markedet, og når du sitter i kontanter eller rentepapirer. Formålet er å forsøke å få med seg mesteparten av oppturene og den langsiktige avkastningen som er ved å være investert i aksjer, samtidig som man unngår dype og verdiødeleggende nedturer. Det er viktig å understreke at den form for market timing vi beskriver her er en defensiv strategi, som benyttes for å forsvare din kapital. Forsvar koster penger. Dette betyr både noen små direkte kostnader ved kjøp og salg, men også tids-/oppmerksomhetskostnad til oppfølging, og potensielt kost gjennom å gå glipp av deler av en oppgang. Hensikten med å ta en slik kostnad er at innsatsen skal betale seg over tid, om strategien hjelper deg til å unngå noen av de større nedgangsperiodene.

Market timing er en defensiv strategi for å beskytte din kapital.

Market timing betyr i praksis å selge seg ut og å kjøpe seg inn igjen i markedet flere ganger i løpet av en periode. Motpolen er som kjent «buy and hold», der man kjøper seg inn og blir sittende gjennom opp og nedturer. Sistnevnte er enklest, og det er også dette som tradisjonelt anbefales av forvaltningsbransjen. Kanskje ikke så uventet, i og med at de lever av at innskyterne lar pengene sine stå i ro, og forvalterens mandat er som oftest «long only» i det markedet de er investert i. Forvalter har altså selv intet valg, og tjener også penger på at du forholder deg i ro. Når det er sagt er ikke kjøp-og-behold nødvendigvis noen dårlig strategi, og spesielt om man bedriver månedlig/periodisk sparing i fond. Vi har skrevet om dette i innlegget «en enkel investeringsstrategi». Dette er det vanligste, og man kan gjøre det bra ved å sitte stille lenge.

Men… er det mulig å gjøre det enda bedre? Mye tyder på at svaret er ja.

Har man verktøyene?

Man trenger et investerings-instrument som gir markedsavkastning, en måte å overvåke markedet på, og metoder for kjøp og salg. Dessuten er det et sentralt poeng å ikke måtte skatte av alle gevinster som realiseres underveis, men kunne re-investere med full rentes-rente effekt. Nå har vi:

  • Tradisjonelle indeksfond, samt børshandlede indeksfond (ETF’er) på de fleste relevante indekser. De er alle lette å kjøpe og selge.
  • Tekniske verktøy tilgjengelig på nett som gir deg glidende gjennomsnitt av indekskurser for manuell overvåkning, eller alarmer dersom disse brytes.
  • Kontotypen Aksjesparekonto, eller mulighet for Investeringsselskap for å slippe å skatte av aksjegevinster underveis.

Man har altså alle verktøy for å kunne følge en slik strategi, om ønskelig.

Realistiske forventninger

Det er viktig å ha et klart mål og realistiske forventninger til strategien. Så kan man teste den på historiske data for å se om resultatene er i tråd med forventningene. Før test kan man logisk anta at strategien sørger for følgende:

  • Fanger opp de fleste og største oppturer i markedet – bør gi god kapitalavkastning.
  • Unngår de største nedturene – beskytter din kapital – reduserer risiko.
  • Gir en del «falske» signaler. Det vil være tilfeller der du selger, for så å kjøpe deg inn igjen dyrere, eller hvor det blir en del kjøp og salg nær hverandre i urolige markeder.
  • Du vil ikke komme deg ut på topp, eller inn på bunn. Målet er å fange opp størstedelen av lengre opptrender.

Praktisk test – Eksempel 1 Oslo Børs OBX

La oss i første omgang teste følgende enkle strategi.

  • Invester i den norske OBX-indeksen. Dette er de 25 største selskapene på Oslo Børs. Det fins børshandlede fond fra både DNB og XACT som følger denne indeksen, eller du vil få omtrent det samme resultat i et tradisjonelt norsk indeksfond. Indeksen har historikk tilbake til 1990 i informasjonssystemet Infront Active Trader.
  • Kjøp dersom indeksverdien stenger over 200 dagers glidende gjennomsnitt på månedsbasis.
  • Sett en 5% stop-loss på kjøpet, det vil si at dersom indeksen faller 5% i forhold til inngangskurs på et hvilket som helst tidspunkt etter kjøp, så er du ute av markedet igjen.
  • Selg dersom OBX-indeksen stenger under 200 dagers glidende gjennomsnitt på månedsbasis.

På dataene tilbake til 1990 vil over/under glidende 200 dagers glidende gjennomsnitt med månedlige kurser gi dette bildet:

Pilene på nedsiden indikerer at månedlige kurser bryter opp gjennom 200 dagers glidende snitt, mens piler fra oversiden indikerer brudd ned. Det ser ut som det er mange piler, men summerer man er det ikke langt fra 1 i året (ikke alle er vist). Nå er imidlertid over/under 200 dagers snitt kun 1 bit av strategien. Man har også 5% stopp, som gir transaksjoner (ikke vist i grafen).

Da jeg regnet meg gjennom denne materien ble resultatet følgende:

  • Stopp-loss salg (5% tap) ble utløst 10 ganger på 28 års historikk.
  • Tap etter salg ved brudd på 200 dagers snitt, men uten stop-loss ble utløst 2 ganger med snitt tap ca 2%.
  • Salgssignal som førte til realisering av gevinst ble utløst 10 ganger, med snitt gevinst +47,1%.
  • Samlet avkastning på OBX over denne 28 års perioden ved å sitte hele tiden (buy and hold) var 613%, eller omregnet til en årlig rente ca 7,3%.
  • Resultatet av denne enkle market timing strategien var en samlet avkastning på 1839%, eller omregnet til en årlig rente ca 11%.
  • Svingningene i kapital ble mye mindre (se graf under), dvs. lavere risiko og høyere avkastning.


Utviklingen på 100 kroner investert i januar 1990.

Dette er oppsiktsvekkende resultater, og bør interessere noen og enhver. Men er de realistiske? La oss se på noen av de mest typiske innvendingene:

  • Det er ikke tatt hensyn til kostnader ved kjøp og salg – Nei, men disse er ubetydelige. Kostnad ved kjøp og salg av tradisjonelle indeksfond er null, og ved kjøp og salg av ETF’er gjelder standard kurtasjesatser som også er svært lave, spesielt om du kvalifiserer til klassen Pareto Investor. I sum på et tyvetalls transaksjoner på 28 år blir kostnadene ubetydelige. Det er heller ikke lagt noen renteinntekt på kapitalen når man holder den ute av markedet, men det vil man typisk kunne få. Enten ved rente på konto, eller ved å sette kapitalen i et rentefond som ledd i en balansert investeringsstrategi, som beskrevet i tidligere innlegg. Sistnevnte kan forventes å dra opp avkastningen merkbart.
  • Det er ikke sikkert man kommer ut av markedet på 5% stop-loss. Markedet kan svinge mer ned. I teorien ja, men sitter man i en ETF vil de fleste slike signaler komme gjennom kontinuerlig handel og gi kurs tilnærmet lik -5%. Gjør man strategien med indeksfond vil man få signalet på dag 1 og legge ordre som utføres dag 2. Kursen kan gå både opp og ned til utførsel av ordre da, og i sum antas effekten bli omtrent null.
  • Man kommer for sent inn, og for sent ut av markedet. Med dette menes at man kjøper betydelig over bunnen, og selger betydelig ned fra toppen. Ja, men dette er også meningen. Vi tester en reaktiv, passiv, defensiv strategi. Målet er å få med seg mesteparten av de oppadgående bevegelsene i markedet. Da må man handle etter at trenden er snudd både på opp og nedsiden i stedet for å gjette hvor den vil snu.

I sum kan man konkludere med at dette er en enkel strategi som er fullt mulig å gjennomføre. I dette regneeksempelet gav det betydelig meravkastning, og samtidig lavere risiko. Resultatene vil bli forskjellige i ulike markeder, men det er ingen grunn til å tro at ikke strategien vil fungere over tid.

Praktisk test – Eksempel 2 Verdensindeksen

Globale indeksfond er populære, og vi har eksempelvis 6 av disse tilgjengelig i vårt fondssenter. De fleste globale fond følger MSCI World (net) Index, så forskjellen man ser i avkastning reflekterer i hovedsak hvilken valuta avkastningen er målt i, samt fondenes kostnader. Det er også lett å investere i MSCI World Index gjennom ETF’er. Det er notert slike i de fleste markeder, og vår nærmeste er Xtrackers MSCI World UCITS ETF som kan kjøpes i Sverige. 

På «total return» varianten av denne indeksen (dvs. den inkluderer re-investering av utbytter, på lik linje med OBX) har jeg ikke gode data lenger tilbake enn til januar 2001. I og med at indeksen dekker det meste av verdens aksjemarkeder er svingningene noe mindre, men stigningstakten er også i sum noe lavere.

En variant av strategien vi kjørte på OBX er testet:

  • Stenger indeksen over 200 dagers snitt på ukesbasis: Kjøp påfølgende mandag, dersom indeksen ikke åpner under snittet igjen.
  • Stenger indeksen under 200 dagers snitt på ukesbasis: Selg påfølgende mandag, dersom indeksen ikke åpner over snittet igjen.

En slik strategi ser ut til å gi 34 transaksjoner på 17 år, eller ca 2 årlig. Hadde man kjøpt indeksen i januar 2001 og sittet til nå ville avkastningen vært 117%, eller tilsvarende 4,67% årlig forrentning. Verdt å kommentere er at tallet i seg selv høres oppsiktsvekkende lavt ut for mange. Dette kommer av at de fleste ikke ser på lang nok historikk på produktene som følger denne indeksen. Indeksens avkastning siden 2009 har vært sterkere, og de siste årene har det vært svært gode tall på de globale aksjefondene. Når vi starter i 2001 kommer imidlertid flere dårlige år ved starten, og indeksen fikk også en kraftig smell under Finanskrisen. Verdensindeksen er en litt traust aksjeindeks.

Uansett. Market-timing strategien fungerer også her. Hadde man tatt seg bryet med disse 34 transaksjonene på 17 år ville man sittet igjen med 209% avkastning, eller ca 6,85% omregnet til årlig rente. Ikke like sterke tall som i Oslo Børs OBX eksempelet, fortsatt nesten det dobbelte sammenlignet med indeksen. Det er også 11 års kortere historikk i dette eksempelet. Gi det noen år til, og rentes-rente effekten slår virkelig til. Igjen ser vi at det er rett og slett lønnsomt å ikke tape for mye kapital i bearmarkeder.


Eksempel på bevegelser i verdensindeksen fra 2001 til 2005. Ukentlige candlesticks og 200 dagers snitt.

Konklusjoner

Formålet med å lage denne artikkelen var å vise at det å bruke teknikker som hjelper deg med å være ute av markedet når det stormer som verst, kan ha en svært god effekt på kapitalavkastningen over tid. Som investor har du faktisk dette privilegiet, og det virker jo ganske opplagt at å få med seg mindre av nedturene og mer av oppturene er smart. Når noen forteller deg det motsatte kan du sjekke hva som er deres mandat, og hva de lever av. Er det f.eks. et fondsselskap er deres forvaltningsmandat i de fleste tilfeller «long only» og «always long». De lever altså av at kunder setter penger hos dem og lar de stå, samt at forvalter selv kun har mulighet til å være nær 100% investert hele tiden. Ikke så veldig rart at rådet da gjerne blir å «sitte stille i båten»! Jeg er heller ikke uenig i at dette er et godt råd til de fleste. Denne artikkel er for de som ønsker noe ekstra, uten for mye anstrengelse.

Noen vil hevde at eksemplene er for få og enkle til å trekke bastante konklusjoner. Det stemmer, og jeg oppfordrer andre til å regne på andre indekser med like eller liknende strategier over tid. Jeg har dog gjort dette flere ganger over de senere tiårene, og resultatene blir stort sett det samme. Selv har jeg også jobbet med å lage langt mer kompliserte sikringsstrategier, som kan beskytte kapital uten å være ute av markedet. Dette involverer dog utstrakt bruk av derivater (sikringsinstrumenter), og er derfor ikke egnet for andre enn profesjonelle. 

Praktisk gjennomføring

Er det noen som bruker slike strategier i praksis? Ja, det er det faktisk mange som gjør. En del profesjonelle forvaltningsmiljøer (f.eks. Hedgefond) gjør både market timing og porteføljesikring basert på trendverktøy som eksemplifisert her. De to strategiene jeg har nevnt her kan du selv gjøre gjennom å sjekke fondene/indeksene du er investert i enten månedlig eller ukentlig, og legge dine ordre. Vær forberedt på at du i perioder vil få «falske» signaler, og at lange og rolige perioder vil bli avløst av mer turbulente tider med flere transaksjoner. Resultatene kommer over tid.  

En slik strategi kan også kombineres med de teknikker for re-balansering jeg skrev om i et tidligere innlegg om balansert portefølje. Eksemplet over er en 100% ut-eller-inn av markedet variant, men det kan være gode grunner til heller å variere aksje- og renteandelen. I rolige opptrender, hold høy aksjeandel. Ved trendbrudd og mulige nedtrender: høyere renteandel.

Egen strategi

Hva gjør jeg selv blir jeg stadig spurt. Vel, jeg er ikke overraskende langt over snittet interessert i denne type problemstillinger. Som tidligere trader er også terskelen for å gjøre transaksjoner, eller å ta en stop-loss svært lav. Ansatte i meglerhus er imidlertid underlagt bindingstider og regler som i praksis umuliggjør det å være aktiv i enkeltaksjer. Man må derfor investere i fond.

Jeg har flere typer konti som opereres med ulik tidshorisont. Sparing til barna ligger stort sett langsiktig stabilt i aktive, teknologiorienterte aksjefond. Pensjonssparing gjennom bundne ordninger som fripoliser og innskuddspensjon ligger likeledes relativt stabilt i langsiktige porteføljer styrt etter en balansert strategi. De resterende plasseringer styres dog etter en svært aktiv strategi, der market timing er en sentral del. Jeg liker rett og slett ikke betydelige fall i kapitalverdien på denne kontoen, og søker å ha en høyere deltakelsesgrad i opptrender enn nedtrender. Konkret eksponering varierer med markedsforholdene, men ytterpunktene kan karakteriseres som "all-in" når markedene er i sterk opptrend, og helt ute med kun korte/spekulative posisjoner når markedene er i etablert nedtrend og/eller under 100 og 200 dagers glidende snitt. 

Dette må dog ikke sees på som noen anbefaling til andre, eller noen fasit på hva som er riktig. Det fins ingen fasit. Enhver må finne en strategi som passer for seg selv.

Paretos fondssenter

Vi utvikler vårt fondssenter betydelig i tiden fremover, og har ambisjoner om å komme med flere verktøy for sortering og valg av fond. Verktøy for overvåkning av glidende snitt og trender på indekser er tilgjengelige i flere av våre handelsverktøy (WebTrader og Infront Active Trader), men kan også finnes gratis på nettet hos f.eks. Technicianapp.com  

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Analyser kan leses på nett, eller mottas på e-post umiddelbart ved publisering. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

 

 

3 siste fra Pareto:

OBXEXACT

XACT OMXS30

XMWO

XSPX

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ved å sende dette skjemaet samtykker du til at Pareto Securities kan sende deg nyhetsbrev. Du samtykker i tillegg til at vi lagrer ditt navn og epost-adresse. Du kan lese mer om hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring.