Gå til innholdet

Balansert investeringsstrategi for Fond

Vil du investere på samme måte som Oljefondet? Det er ikke så vanskelig som du tror.

Historisk kan man si at mesteparten av Nordmenns sparing har vært i egen bolig, fulgt av pensjonssparing gjennom arbeidsgiver, samt kontanter plassert i bank. Det som ligger investert i omsettelige verdipapirer er ofte kun i rene aksjefond. Fremover er det naturlig å tro at flere kommer til å spare og investere mer utenfor fast eiendom, både gjennom å styre egen pensjonssparing og direkte i fond. Med større posisjoner i verdipapirer er interessen for teknikker og strategier for å styre sin portefølje økende. Dette er vi glad for, og verktøy for håndtering av dette er et satsningsområde.

Vi har tidligere publisert en artikkel om den enkleste investeringsstrategi man kan tenke seg. Kort fortalt å finne et bra fond, kjøpe det og sitte stille. Men hva om man ønsker å være litt mer aktiv, eller om du har en større portefølje som skal plasseres? Hva om du vil ha flere påvirkningsmuligheter, eller ønsker lavere risiko? Det er en kjent sak at de som allerede forvalter større porteføljer, med Oljefondet i spissen, som regel har blandede porteføljer av aksjer og obligasjoner. Er dette en god strategi, og kan man kopiere den? Svarene er ja, og ja. Vi skal her vise hvordan du kan gjøre dette på egenhånd, og tilslutt røpe snarveien til omtrent samme resultat for de som vil ha en enkel løsning.

Det grunnleggende

Tanken i en balansert investeringsstrategi er at man har flere klasser/typer av investeringer, og fordeler sine plasseringer i de. Det vanligste og mest relevante for den typiske fondsinvestor er å velge fordelingen mellom aksjefond og rentefond. Strategien består da av følgende elementer:

  1. Hvilke fordeling har du i utgangspunktet mellom aksje- og rentedelen
  2. Hvilke/hva slags aksje- og rentefond velger du
  3. Når og hvordan re-balanserer du porteføljen (dvs. endrer punkt 1.)

Fordeling aksjefond/rentefond

Dette punktet kalles «aktivaallokering» på finansspråket, noe som ganske enkelt betyr hvordan du fordeler dine aktiva (kapital). Det er ingen fasit på dette, da en slik fordeling i utgangspunktet må harmonere med den enkeltes tidshorisont og toleranse for risiko (svingninger i verdiene). En slik brøk kan også endres over tid, noe vi kommer tilbake til under punkt 3. Som hovedregel kan man si at aksjer har høyere forventet avkastning over tid enn rentepapirer, men samtidig høyere risiko (svingninger). Jo lengre tidshorisont du har jo mindre betyr det å minimere svingningene. Det er eksempelvis dette som ligger bak de tradisjonelle anbefalingene om å holde høy aksjeandel (nær 100%) på sin pensjonssparing dersom man har 10, 20, 30 år igjen til pensjonsalder.

For finansnerder kan vi dog legge til at sammenhengen mellom avkastning og risiko ikke er så enkel som å si at har man lengre tidshorisont bør man velge det med høyere forventet avkastning, og blåse i svingningene. Grunnen til dette er at aksjer som gruppe (f.eks. brede markedsindekser) har høyere gjennomsnittlig avkastning, men også såpass store svingninger at avkastningen i enkelte årsperioder vil være negativ. Dette skjer langt sjeldnere i rentemarkedet, i alle fall dersom man ikke eier høyrisiko obligasjoner (høyrente), eller svært langsiktige obligasjoner i perioder med stigende renter. En blandet portefølje av aksjer og rentepapirer vil kunne redusere tilfellene der avkastningen blir negativ på årsbasis, noe som faktisk kan bidra til en høyere samlet kapitalavkastning, og lavere risiko gjennom at man unngår å bli satt så kraftig tilbake av år med negativ avkastning.

Se følgende eksempel. Her har vi en 4 års periode med tre gode og ett veldig dårlig år i aksjemarkedet. Avkastningen i rentemarkedet svinger også, men ligger på jevne 3-4%. Slik utvikler en ren aksje-, ren rente, og blandet portefølje seg:

*St.dev. refererer til Standardavvik, et statistisk mål på gjennomsnittlige årlige svingninger
** I eksemplet er det gjort en årlig rebalansering til 50/50 fordeling aksjer og renter

Resultatene vil kanskje overraske mange, men er på ingen måte urealistisk. En jevnere avkastningskurve der man sjeldnere blir satt betydelig tilbake kan ha klare fordeler for den langsiktige sparer og investor. Det er ikke uten grunn at store formuer gjerne blir forvaltet på denne måten.

Vanlig fordeling aksjer og rentepapirer

Hvilken aktivaallokering man bør ha som utgangspunkt kommer an på den enkeltes situasjon, men vi kan nevne noen relevante eksempler. Det største og mest synlige er Oljefondet, eller formelt kalt Statens Pensjonsfond Utland). Oljefondet har for tiden et mandat om å ha en aksjeandel i sin portefølje på 70%, mens resten skal plasseres i rentepapirer og en liten andel fast eiendom. En annen og svært stor kapitalforvalter er de store pensjonsselskapene. Historisk har aksjeandelen til selskapene som driver med ytelsespensjon (faste utbetalinger) vært lav, nettopp for å unngå å komme i minus på kapitalavkastningen i et enkelt år. Nå som pensjonene skifter til innskuddsbaserte blir de fleste kunders midler plassert i en standard pensjonsprofil med 50/50 aksjer og renter. DNB kaller sin profil «Pensjonsprofil 50», mens dette i Storebrand heter «Balansert Pensjon», og i Nordea «Aktiva Bedrift 50» (Kilde: Finansavisen 12.02.2018). Kunder oppfordres for øvrig til å endre/tilpasse sin pensjonsprofil selv, og gjerne velge egne fond. Dette er en oppfordring jeg deler, men få gjør dessverre i praksis dette.

Uansett. En fordeling et sted mellom 20% aksjer/80% renter (forsiktig) og 80% aksjer/20% (svært offensiv) vil favne over det meste av hva som er vanlig for porteføljer som driver med aktivaallokering, og som ikke er «Hedgefond». (Mer om forskjellen på hedgefond og kombinasjonsfond i denne artikkel).


Fordeling av amerikanske pensjonsmidler over tid.

2 – Hvilke aksje-/rentefond bør man velge?

Beslutningen om hvilke aksje- eller rentefond man bør velge innenfor en gitt aktivafordeling er heller ikke et trivielt valg. Man kan på den ene siden argumentere for at dette bør være to helt forskjellige beslutninger, mens man på den annen side kan se dette i sammenheng da begge beslutninger åpenbart har betydning for plasseringenes samlede risiko. Vi kommer tilbake til dette under punktet om rebalansering nedenfor.

Det er mange gode fond å velge imellom. I Paretos fondssenter har vi satt oss som mål både å kunne tilby de vanlige fondene norske investorer kjenner til, men også introdusere spesielt interessante fond fra andre leverandører. Vi har sortert fondene etter de mest vanlige investeringsstrategiene, slik at kunder lett kan finne fond av den typen man liker best. Du finner kategoriene under «kurslister» på fondssidene på vår kundeweb.

Kategorier aksjefond

Noen vil foretrekke globale eller regionale indeksfond (eller ETF’er) med lave kostnader, eller de populære «multifaktor» fondene som er en blanding mellom aktivt forvaltede og indeksfond. Innenfor aktivt forvaltede fond har vi sortert fondene i en rekke grupper som gjenspeiler ulike investeringsstrategier som Vekst, Verdi, Kvalitet, Momentum, eller Lav Volatilitet. Videre finner du fond som investerer i små bedrifter (SMB), eller i spesifikke enkeltsektorer. Vi har egen liste kalt «Progressive» fond for bransjer som er spesielt vekst- og fremtidsrettet som Teknologi, Bioteknologi og Helse/LifeScience. Største kategorier er imidlertid de generelt aktivt forvaltede fondene, som vi på samme måte som for indeksfondene har splittet på globale fond eller fond med regionale mandat.

Du vil finne flere av fondene i mer enn en kategori, f.eks. kan et teknologifond være både på listen for bransjefond, for progressive fond og for generelt globalt aktivt forvaltede fond. Innenfor hver kategori kan listene sorteres på avkastning, størrelse, kostnader og valuta, og vi kommer snart til å introdusere langt flere sorteringskriterier for å gjøre det lettere å velge fond.

Hva som er det rette valget for deg er umulig å si. Noen foretrekker fond med fundamentale investeringsstrategier som verdi og kvalitet. Andre vil vektlegge vekst og momentum mer, eller ønske å investere i spesifikke bransjer. Om jeg skal si noe generelt om dette, så velg som største plasseringer fond som har et forholdsvis bredt geografisk nedslagsfelt, har en investeringsstrategi som virker fornuftig og der forvaltningsteamet har vist gode resultater over tid. Det går an å ha et passivt forhold til fond, der du sitter stille i fondene i årevis, eller man kan være mer opportunistisk og bytte bransjer, geografisk nedslagsfelt eller strategi i takt med markedsforholdene. Mulighetene er mange, og utvalget av bra fond er stort. Man er på ingen måte bundet, og om man investerer via et investeringsselskap eller på Aksjesparekonto er det heller ingen skattekostnad ved å bytte fond.

Kategorier Rentefond

Innen rentefond er det færre kategorier, men samtidig er disse relativt ukjente for mange. Kort fortalt har vi disse typene:

  • Pengemarkedsfond – lite risiko, lav avkastning, erstatning for bankkonto
  • Obligasjonsfond – høyere avkastning, noe renterisiko og kredittrisiko
  • Selskapsobligasjonsfond – høyere avkastning, mer kredittrisiko og noe renterisiko
  • Høyrentefond  - høyere avkastning, mest kredittrisiko, noe renterisiko

Hvis vi ser bort fra den første kategorien som kan sies å være en erstatning for vanlig bankrente vil man som investor kunne oppleve økende grader av verdisvingninger (risiko) i de kategoriene vi har listet opp. Samtidig vil den løpende renten på obligasjonslånene som fondene eier også øke nedover listen.

Generelt er svingningene mindre og risikoen for tap mindre i alle rentefond enn i aksjefond, men den arter seg litt annerledes. Det som kalles kredittrisiko i rentefond er risikoen for tap i forvalterens underliggende obligasjonsportefølje. Dette kan både være realiserte tap, ved at bedrifter faktisk havner i problemer og i ytterste konsekvens går konkurs og ikke kan betjene sin gjeld. Dette kan sammenlignes med det bankene kaller «lånetap», og jo flere lån med lav kredittkvalitet et fond har jo større er sannsynligheten for noe tap. Oftere svinger imidlertid verdiene på obligasjonene gjennom at sannsynligheten for kredittap endres, eller at den kollektive prisingen av disse «kredittpåslagene» i markedet stiger. Kredittrisikoen er svært lav (nær null) i statsobligasjonsfond, relativt lav i selskapsobligasjonsfond, men vesentlig høyere i Høyrentefond.

Renterisiko betyr at obligasjonene faller i verdi dersom renten stiger. Enkelt forklart kan man si at dersom markedsrenten er 2% og noen låner 100 av deg med 2% «kupongrente» og forfall om 10 år vil en slik obligasjon prises til 100 i markedet også. Om markedsrenten stiger til 3% må kursen på obligasjonen falle, slik at en ny kjøper vil få en avkastning lik markedsrenten. Tommelfingerregelen for dette er å ta renteendringen (1%) ganger løpetiden til obligasjonen (durasjonen), så får du prisendringen. I dette tilfelle må altså prisen på obligasjonen falle til 90 for at en ny kjøper skal få 3% på pengene sine. Det sier seg derfor selv at det er gunstig å sitte i obligasjoner med lang rentebindingstid når rentene faller, men ikke når de stiger. Mer om dette i en fin artikkel fra fondsdata-leverandøren Morningstar her: Obligasjoner for nybegynnere

Hvilke rentefond skal man velge?

Det er ingen fasit på dette, men noen betraktninger kan vi gi. I dagens investeringsklima begynner rentene internasjonalt å krype oppover. Det vil i første omgang være ugunstig for fond som holder lange obligasjoner, noe man en del av på listen for Obligasjonsfond. I andre omgang kan stigende renter føre til et vanskeligere låneklima for selskaper som finansierer seg i høyrente-segmentet. Dette kan igjen føre til en økning i kredittpåslaget, som igjen svekker verdien av disse obligasjonene.

Et interessant segment innen rentefond i Norden er derfor de såkalte «Selskapsobligasjonsfondene», og vi har skrevet en artikkel om disse her. Slike fond holder sikre lån med relativt lav kredittrisiko (investment grade) ofte til bedrifter som Telia, Storebrand, Nordea etc.  Samtidig har det blitt vanlig at disse obligasjonene har flytende rente, gjennom at bedriften som låner betaler et avtalt rentepåslag på referanserenten. For investorer betyr dette at renterisikoen blir liten, og at en vil nyte godt av stigende renter i stedet for å få svi for den. Populære fond i denne kategorien er f.eks. vårt eget Pareto Nordic Corporate Bond, Carnegie Corporate Bond, og Storebrand Rente +. Vær oppmerksom på at kredittkvaliteten på obligasjonsporteføljen varierer mellom fond. Noen tar veldig lite risiko, mens andre beveger seg nærmere de såkalte Høyrentefondene. Avkastning kan i perioder bli minus.

Rebalansering av porteføljen

Når en investor har besluttet en ønsket mix mellom aksjer og obligasjoner, og funnet passende aksjefond og rentefond, er den største delen av jobben ferdig. Man kan da sitte i ro i lang tid med den mix man har bestemt seg for, eller ha en strategi for rebalansering av porteføljen. Dette kan igjen skje på to måter. Man kan være passiv, eller aktiv.

Passiv rebalansering

Passiv rebalansering består ganske enkelt av å følge med på vektingen av porteføljen, og justere dersom vektene blir langt unna det du opprinnelig hadde. Dette er ikke noe man behøver å gjøre ofte, men kanskje en gang i året. Om du startet med 70% aksjer og 30% obligasjoner, og har hatt et veldig godt aksjeår sitter du kanskje med 80% aksjer og 20% renter etter ett år. Da kan man rebalansere gjennom å selge litt aksjefond og kjøpe litt rentefond. Tilsvarende kan det hende det har vært et dårlig år i aksjemarkedet, og aksjer utgjør nå kun 50% av porteføljen. Da selger du litt obligasjonsfond og kjøper aksjer til brøken igjen er 70/30. Over tid vil dette jevne ut avkastningen din, og hjelpe deg til å automatisk «kjøpe billig og selge dyrt». Det er ikke uten grunn at Oljefondet og andre store forvaltere praktiserer denne form for rebalansering, god med kortere intervaller enn årlig.

Aktiv rebalansering

Akkurat som man aktivt kan velge hvilke fond man skal ha i fondsmixen kan aktiv aktivaallokering gi betydelig merverdi for en investor om man treffer godt. Denne form for rebalansering fortjener dog et eget innlegg, og vi kommer derfor tilbake til dette i neste innlegg om fondsinvesteringer som skal handle om market timing. Ofte kan en slik investeringsstrategi være enklere enn andre aktive strategier. Man kan f.eks. si at man skal være 80/20 i aksjer vs. obligasjoner så lenge de brede aksjeindeksene man følger med på ligger over 200 dagers glidende gjennomsnitt, og således er i «opptrend». Så bytter man til motsatt 20/80 når markedsindeksene gir tekniske signaler på mer uklart farvann, ved å bryte under disse langsiktige trend-veiviserne. Vi kommer tilbake til eksempler på dette.

Snarveien til en balansert investeringsstrategi

Noen syns det er veldig interessant å følge markedene daglig, og å ha begge hendene på rattet når det gjelder egne investeringer, enten det gjelder enkeltaksjer eller fond. For det store flertall av fondsinvestorer fremstår imidlertid dette som lite praktisk. Likevel kan man være enig i fordelene med en balansert portefølje, og ønske å ha dette selv.

Jeg lovet innledningsvis at jeg skulle avslutte med en konkret oppskrift for hvordan man kan oppnå dette på en svært enkel og god måte. Svaret finnes i den klassen fond som heter kombinasjonsfond, og som du finner i menyen under punktet «kurslister» i vårt fondssenter etter innlogging. For øyeblikket har vi 17 fond tilgjengelig i denne kategorien, men vi legger gjerne til flere fond når vi blir tipset av kunder og leverandører, eller finner noe spennende selv. Slik ser listen ut:

Som vi ser er det Odin Horisont som akkurat nå topper listen avkastningsmessig siste 12 mnd, fulgt av 5 fond med relativt lik avkastning på gode ca 8%, blant disse Paretos nordiske kombinasjonsfond Pareto Nordic Return med 8,3%. Kun 1 fond har imidlertid positiv avkastning i det urolige markedet hittil i år, og det er Alfred Berg Kombi. Når man sammenligner fond innenfor denne klassen er det særlig 2 ting som er viktig å ta i betraktning. Det ene er fondenes aksjeandel i forhold til den markedssituasjon vi har sett bak oss og som vi ser nå. I et sterkt marked vil fond som har hatt en høy aksjeandel som regel kunne vise til en sterkere avkastning enn de som holder mye renter. I listen over har eksempelvis siste Odin Horisont 75% aksjer, mens Alfred Berg Kombi har 75% obligasjoner. Disse forskjellene må tas i betraktning når man vurderer fondets avkastnings- og risikoegenskaper.

Det andre er fondets mandat, som avgjør forvalterens frihetsgrader til å velge både aksje- og obligasjonseksponeringen. De enkleste fondene å vurdere er de som har et tall i navnet sitt, som eksempelvis DNB-fondene på listen over. Tallet indikerer fondets aksjeandel, så du velger ganske enkelt den du syns passer din portefølje best. Det er lett å bytte, om markedssynet ditt endrer seg i fremtiden.

De øvrige fondene er kombinasjonsfond der både geografisk nedslagsfelt, aksje- og sektorvalg, samt aksjeandel kan variere. Noen fond har gitt forvalteren stramme mandater, mens andre gir forvalteren større frihetsgrad. Noen kjører en ganske offensiv og opportunistisk profil med stor grad av «market timing», mens andre kjører en konservativ profil og setter stabilitet i høysetet.

Chartet viser utvikling siste 3 år på noen av kombinasjonsfondene som er notert i NOK. Som vi ser har noen fond jevnere avkastning enn andre, mens andre svinger vesentlig mer. Fond som har hatt relativt høy aksjeandel topper avkastningsstatistikken, men også fond med mer fleksibel investeringsstrategi kommer godt ut. Det er mange bra fond her, så kortversjonen til en balansert investeringsportefølje er ganske enkelt: Kjøp ett eller flere av disse, og la forvalter gjøre jobben både med aksjevalg og market timing.

Her finner du fondene (artikkel fortsetter under bildet)

Kombinasjonsfond på Aksjesparekonto

Avslutningsvis vil vi nevne at for å kunne ha et Kombinasjonsfond på Aksjesparekonto (ASK) må aksjeandelen i fondet ved årsskiftet være minimum 80%. Kontanter teller visstnok ikke med ved fastsettelse av brøken, så forvalter kan manøvrere litt på porteføljen for å være innenfor rammene. Vi har på generell basis IKKE gjort kombinasjonsfond tilgjengelig for handel på ASK, men har gjort unntak i de tilfeller der vi har fått melding fra forvalter om at fondet oppfyller kravene for ASK. For øyeblikket er det kun disse som er godkjent for ASK:

  • Pareto Nordic Return
  • DNB Aktiv 80
  • Alfred Berg Optimal Allokering

Dette ble et forholdsvis langt innlegg, men bør gi deg den nødvendige bagasje til å komme i gang med en slik balansert investeringsstrategi. Kontakt oss gjerne om du har spørsmål, eller forslag til nye temaer vi bør skrive om.

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Analyser kan leses på nett, eller mottas på e-post umiddelbart ved publisering. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

 

   

3 siste fra Pareto: