Gå til innholdet

Investere i fond

Et fond er en samling av verdipapirer som styres av en profesjonell forvalter, og der investorer lett kan kjøpe og selge andeler i porteføljen.

Investeringer i fond er noe de fleste av oss kommer borti gjennom livet enten av fri vilje, eller på grunn av pensjonsordninger i private bedrifter. Fond er utvilsomt det investeringsproduktet som er lettest tilgjengelig for folk flest, og også det som uten videre kan anbefales til enhver som skal spare eller plassere penger på noe lengre sikt. 

Å investere i ett eller flere fond skiller seg vesentlig fra å kjøpe en eller flere enkeltaksjer, og i de fleste tilfeller er risikoen mye lavere i fond. Her får du en gjennomgang av hvorfor.

Hva er et fond?

Et fond er en samling av verdipapirer, der du som investor kan kjøpe andeler i en samlet investeringsportefølje på en enkel måte. En fondsforvalter har i oppgave å styre porteføljen etter et klart «mandat» (målsetting), samt har ansvar for at fondet holder seg innenfor lovens rammer. Hvordan et fond skal bygges opp og driftes er i Norge regulert av Verdipapirfondsloven, som igjen er tilpasset tilsvarende regelverk internasjonalt. Denne loven setter blant annet klare grenser for hvor mye et fond kan ha i en enkelt aksje.

Om alle maksimalgrenser presses til det ytterste er det teoretisk mulig for et aksjefond å ha kun 16 selskaper i porteføljen sin, uten å bli innvilget unntak fra reglene. I praksis er imidlertid få fond som har færre enn 20 aksjer, og de fleste har mellom 30 og 50. Noen langt fler.

I tidligere innlegg som dette og dette har vi beskrevet viktigheten av risikospredning (diversifisering) i en aksjeportefølje. På grunn av lovens krav til risikospredning er et fond pr. definisjon en ferdig diversifisert portefølje. I de fleste tilfeller vil det holde for en investor å ha kun 1 fond for å kunne sies å være vel diversifisert. De fond som har minst spredning er de som retter seg mot spesifikke bransjer med relativt like aksjer, eller de som kun investerer i små aksjemarkeder. Vær klar over at Norge faller inn under sistnevnte definisjon, da vårt aksjemarked utgjør ca 0,3% av verdens totale aksjemarkedsverdier. I andre enden av skalaen ligger globale indeksfond. Uansett vil et fond svinge mer eller mindre i takt med markedet det er posisjonert i. Graden av samvariasjon med markedet kalles "beta", mens de øvrige kursbevegelser ofte omtales som "alfa". 


Fondet Pareto Aksje Norge har hatt en beta på 1,6 siste 12 mnd pr 22.06.17

Fondshandel i forhold til aksjehandel

En forskjell på fondshandel og aksjehandel er altså at man ved handel av aksjer kjøper seg inn i ett enkelt selskap, mens man i fond kjøper seg inn i en ferdig portefølje av selskaper. Denne porteføljen styres av et forvaltningsselskap, og kan enten være en portefølje som passivt følger en indeks (indeksfond), eller en portefølje der forvalter aktivt velger ut aksjer etter andre kriterier enn deres andel av totalmarkedet (aktive fond).

En annen forskjell er at man i aksjer handler på kjente kurser (de du ser i markedet), mens man i fond handler på ukjent kurs. I praksis fungerer dette slik at du legger inn en ordre hos oss om å kjøpe et spesifikt fond for et visst beløp. Ordren må være inne hos oss innen et gitt tidspunkt på dagen (09:00). Deretter sendes pengene videre til fondsselskapet, som tar de inn i sin portefølje og kjøper aksjer for kapitalen. Fondsselskapet foretar på et senere tidspunkt (ofte ca 15:00) en daglig verdivurdering av sine eiendeler. Alle kjøpsordrer som har kommet inn til forvaltningsselskapet i forkant av dagens verdivurdering vil få dagens kurs. Det samme skjer ved salgsordre.

Normalt tar det kun 1 dag å få tilbakemelding fra fondsselskapet på hvilke kurs ditt kjøp eller salg er utført på, men det kan ofte ta lengre tid, avhengig av fondsselskapenes rutiner. Ha derfor tålmodighet med dette, og vit at handel har blitt utført på den ønskede dag dersom ordren ble lagt inn hos oss innen tidsfristen.

Kostnader i fond

De fleste fond har i dag ingen kjøps- og salgskostnader, noe som er svært praktisk for investorene. Fondene har en årlig forvaltningskostnad, som oppgis på våre nettsider og i oversikten over fondets nøkkelinformasjon. De fleste fond har en fast forvaltningsavgift, men en del av de aktivt forvaltede fondene har mer kompliserte honorarstrukturer. Disse er typisk konstruert slik at fondsforvalteren får mindre betalt om han gjør det dårligere enn et suksessmål, men bedre betalt dersom han/hun slår dette. Ofte er det avkastning i forhold til en relevant referanseindeks (f.eks. Oslo Børs Fondsindeks) som er utslagsgivende for dette, men noen fond opererer også med andre kriterier. I de spesialiserte hedgefondene er eksempelvis modellen ofte 2+20, noe som betyr 2% fast forvaltningskost, pluss at forvalter tar 20% suksess-honorar dersom de f.eks. har gitt avkastning over et visst nivå.

Forvaltningskostnadene er en del av den daglige verdiberegningen i fondet. Det er altså ingen fast dag disse kostnadene trekkes, men med f.eks. 250 handelsdager i et år, og 2% forvaltningskostnad vil det trekkes 2/250 = 0,008% daglig. Ønsker man mer info om dette vil det være å finne i fondenes prospekter og vedtekter på fondsselskapenes nettsider.

Fondenes kostnader er et stadig tilbakevendende tema i media. På den ene siden står tilhengerne av billige indeksfond, med statistikk som viser at de fleste fond som kaller seg aktive over tid ikke slår børsen etter fratrekk av sine kostnader. Den andre leieren har frem til nå vært dominert av fondsselgere i banker og forvaltningsselskap, som argumenterer for sine egne (relativt dyre) fondsløsninger enkeltvis eller som ferdig forvaltede pakker. Vi kommer til å skrive mye om dette temaet fremover. Kortversjonen er dog at det gjelder å finne ut hva slags fond man ønsker å ha, og når man ønsker å eie de. Indeksfond er lett tilgjengelig både som vanlige fond og ETF'er, men det er etter vår mening i de fleste tilfeller mulig å finne bedre aktive fond som fortjener en høyere pris.

Valutakurser og verdisvingninger

Om du som norsk investor kjøper en utenlandsk aksje vil din avkastning avhenge både av kursutviklingen på aksjen, og svingningene i valutakursen. Det vil i tillegg være kurtasje på kjøp av aksjen, samt en liten spread-kostnad på veksling av valutaen, om du ikke har valutakonto. Hvorvidt man som aksjefondsinvestor skal ha noen spesiell mening om valutakursen er et relevant spørsmål. Langsiktig kan man si at retningen er oppover i aksjemarkedet på grunn av den underliggende verdiskapingen i bedriftene. I valutamarkedet er det ingen langsiktig verdiskaping, eller underliggende opp- eller nedtrend men kursen er kun et uttrykk for vekslingsforholdet mellom land. På kort sikt kan det være noe å hente på å spekulere i valutakursendringer, men på lengre sikt har dette lite for seg. 


EUR, USD og SEK mot Norske Kroner siden 1999. Opptil 10-15% svingninger underveis, men på sikt relativt likt.

Syns man kursen på EUR eller USD svinger mye bør også tenke seg om en ekstra gang. Dette er enormt store valutaer i forhold til vår norske krone. De svingningene man observerer er således svingninger i den norske kronen heller enn i den utenlandske. Det fins forøvrig fond som valutasikrer sin eksponering. Noen investorer foretrekker dette, men all valutasikring har en kostnad. Er man langsiktig i aksjer vil valutakursene ha mindre å si, selv om effekten i enkeltår kan være betydelig.

Det er også heller ikke slik at man unngår valutaproblematikk ved å investere kun i norske selskaper notert på Oslo Børs. Den blir bare litt mer skjult og indirekte. Norge er en svært åpen økonomi, og våre største selskaper har mesteparten av sin virksomhet ute. Statoil selger olje i dollar. Marine Harvest selger laks i Euro. Selv Orkla har betydelig valutaeksponering både ved virksomhet i utlandet, og som innkjøper av innsatsfaktorer til varer de selger i Norge.

Over tid vil hvilke selskaper du eier, og hvilke strategier fondene dine benytter være systematisk viktigere enn hvilken valuta fondet er notert i. Med mindre du hyppig bytter frem og tilbake mellom fond (uten valutakonto) og dermed utsetter deg for stadige kostnader til valutaveksling vil således ikke valutaen ha mye å si.

Fondshandel hos Pareto

I Paretos fondssenter skal du kunne handle en rekke forskjellige fond fra et stort utvalg forvaltere. Vi setter oss fore å ha gode fond tilgjengelig i alle typer fondskategorier, og å lage spennende innhold i fondssenteret for den våkne fondsinvestor. Les mer om vårt fondsutvalg her.

Kunder med aktiv konto hos Pareto Securities har full tilgang til alle våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

3 siste fra Pareto: