Gå til innholdet

Selg taperaksjene

Vi viser her hvordan enkle grep kanskje kan gi deg langt høyere avkastning på din aksjehandel.

(Dette er innlegg 3 i serien "Hvordan tjene mer på aksjer" som har blitt publisert på Nettavisens blogg. Se også innlegg 1 om hvordan tjene mer på aksjer og 2 om å velge riktige aksjer.)

Mitt første blogginnlegg om dette temaet viste at de fleste privatpersoner som investerer i aksjer holder oppsiktsvekkende få aksjer i sin portefølje, og at dette i seg selv kan være en forklaring på hvorfor så mange sliter med å oppnå gode resultater. Få kjenner til at å ha så smale aksjeporteføljer står i sterk kontrast til de finansfaglige anbefalinger, og bransjestandarden for de som driver forvaltning på profesjonell basis. I et regneeksempel viste jeg at ved å øke porteføljestørrelsen til opp mot 10 aksjer, ville risikoen reduseres betydelig og de fleste ville oppnå et bedre langsiktig resultat, noe som også er helt i tråd med grunnleggende finansteori på området.

Blogginnlegg nummer to viste at hvilken type aksjer man velger vil ha stor betydning for resultatet. Det ble vist at strategien med å velge «vinneraksjer» og ri de videre, er vesentlig bedre enn å velge «tapere» og håpe at disse skal snu. «Let the trend be your friend» gjelder som regel. Det ble også vist at en enkel defensiv strategi der du velger «trauste» aksjer ofte kan gi høyere avkastning enn en portefølje av gjennomsnittsaksjer. Dette er også en kjent effekt i finansmarkedet, og er grunnen til at flere forvaltningsmiljøer tilbyr fond som følger denne strategien (ofte kalt «low volatility», «quality» eller liknende. Det er kjedelig, men lønnsomt.

Kan det bli bedre?

Ja, det kan det. Jeg har lovet å vise en mer offensiv strategi for de som er ute etter enda høyere avkastning, og nå kommer det.

Igjen er dette et eksempel som tar utgangspunkt i det samme regneeksempelet jeg skisserte i blogginnlegg 1 og 2. Jeg gjør som tidligere ingen antagelser om at investorene har «flaks», eller er smartere enn gjennomsnittet. Det er heller ikke nødvendig. Mitt poeng med eksempelet er å vise en rent mekanisk metode, som er lett å følge og som alle kan lære seg. Dette er også en strategi som er i aktiv bruk blant de fleste som lever av aksjehandel (trading) på profesjonell basis. Er man i det litt filosofiske hjørne kan man også si at grunntanken i strategien er flere tusen år gammel, og har vært brukt av bønder både på plantevekster og husdyr. Rett og slett fordi den virker.

Luk ut taperne – la vinnerne vokse

La oss som tidligere anta at vi plukker 20 porteføljer tilfeldig fra det utfallsrom jeg skisserte i regneeksempelet. Aksjene du plukker kan i verste fall gi -85% avkastning kommende år, i beste fall +100%, og gjennomsnittet er 10%. I tråd med hva jeg konkluderte med i blogginnlegg 1 velges porteføljer bestående av 10 aksjer, slik det er vanlig å gjøre blant profesjonelle forvaltere. Allerede med dette gjør man noe uvanlig i forhold til gjennomsnittsinvestoren i markedet. En spørreundersøkelse i Facebook-gruppen «Norske Aksjer» viste at kun 7% av de mer enn 650 investorene hadde som svarte på undersøkelsen hadde såpass god risikospredning. Størst var gruppen som holdt kun 3 aksjer eller færre.

Det nye denne gangen er at vi ikke lar de 10 aksjene utvikle seg fritt gjennom hele året før vi gjør opp status. Vi selger oss ut av de som faller, og beholder de som stiger. Dette kalles «stop-loss», og kan utføres automatisk hos de fleste meglerhus. La oss si at vi setter en grense på 10%, og ikke vil beholde en aksje som faller mer enn det. Om denne grensen passeres går en salgsordre i markedet, som altså vil bli utført på 10% eller marginalt lavere enn dette. I regneeksempelet har jeg nå lagt inn at alle aksjer som plukkes inn i porteføljen og som tidligere ville bidratt med en avkastning lavere enn -10%, nå stoppes ut på -11%. Resultatet er som følger:

Ved en enkel og automatiserbar strategi der taperne i porteføljen lukes ut slik at ingen aksjer gir deg mer enn max 11% tap gir altså nesten en dobling av gjennomsnittlig avkastning, samtidig som risikoen reduseres med nær en tredjedel. Dette er imponerende tall!

Dersom vi i stedet for å lage et gjennomsnitt av de 20 porteføljene i stedet ser for oss at hver av trekningene representerer et år, og legger de etter hverandre får vi også interessante resultater. Når dette ble gjort for en standard 10 aksjers portefølje så vi at 100.000 investert i år 1 vokste til 450.000 i år 20. Legger man de 20 årene med stop-loss strategi etter hverandre vokser 100.000 investert i år 1 til 1.870.000 i år 20. Dette er 5 ganger høyere avkastning enn uten stop-loss! Burde være interessant for noen og enhver.

Ytterligere forbedringer

Mange spør seg sikkert om dette er realistisk, og kan gjennomføres i praksis. Svaret er ja på begge, og i virkeligheten vil man trolig kunne oppnå enda bedre resultater enn i vårt regneeksempel. For det første fordi man kan bruke en variant av stop-loss systemet som heter «trailing stop». Dette er en ordretype der stop-loss alltid forholder seg til prosentvis fall i forhold til høyeste kursnivå som aksjen har hatt etter at du la inn ordren. Om en aksje stiger 5% etter at du har kjøpt den, for deretter å falle som en sten vil du med 11% trailing stop komme ut med en minus på ca 6% i forhold til kjøpskursen din. Bruk av trailing-stop vil systematisk bedre avkastningen din gjennom at stop-loss tapene reduseres.

For det andre kan du re-investere pengene som er frigitt når en aksje går ut på stop-loss i stedet for å sitte cash uten rente som jeg har lagt inn i regneeksempelet. Kanskje er du mer heldig med neste aksje du plukker? De færreste aksjene i vårt eksempel går jo ut på stopp, mens flertallet gir en bedre avkastning. Også denne re-investeringen kan således antas å systematisk bidra til høyere avkastning.

Struktur og disiplin

Som fyldig omtalt i blogginnlegg 1 er det altså tilfelle at den gjennomsnittlige private aksjehandler som regel oppnå en svakere avkastning enn det aksjemarkedet totalt gir. Etter min mening burde det faktisk vært omvendt. En forvalter av et aksjefond vil forhåpentligvis ha bedre innsikt i aksjemarkedet, og bedre informasjonstilgang enn en vanlig privatinvestor, men han/hun er samtidig mer bundet av regler, mandater og størrelsen på porteføljen enn det de fleste private aksjeinvestorer er. Aldri har informasjonstilgangen vært bedre, eller kostnadene ved å handle aksjer vært lavere enn nå. Forutsetningene for å kunne forvalte egen aksjeportefølje på en god måte er absolutt til stede.

Jeg håper de som har lest disse blogginnleggene har tolket budskapet som gode nyheter. Det er etter min mening ikke mangel på informasjon, eller intelligens (sunt bondevett) som er årsaken til den gjennomsnittlig svake avkastningen. Det er mangel på struktur og disiplin. Sistnevnte er noe alle kan lære, på lik linje med et hvert annet håndverk. Det tar tid, og er tidvis kjedelig, på lik linje med alle andre faglige disipliner. Men belønning venter den som er villig til å gjøre denne innsatsen.

Et praktisk eksempel

Jeg har sett og møtt tusenvis av private aksjehandlere, og får stadig spørsmål via sosiale media på hva jeg «syns om» en aksje. Dette er vanskelig å svare på, men altså ikke nødvendigvis av den grunn folk tror. Det er vanskelig fordi jeg ikke har mulighet til å sjekke om min kommentar blir satt inn i den rette porteføljestruktur og om aksjeposten blir fulgt opp disiplinert. Får jeg f.eks. spørsmål om hva jeg syns om African Petroleum vil svaret akkurat nå være at vi i Pareto ser den som et interessant case med potensielt stor oppside, men med høy risiko (se selskapspresentasjon her). Samtidig ser alle at aksjen har steget mye i det siste, og har store svingninger. Hvordan forholde seg til dette på en faglig riktig måte?

Først må man være sikker på at investoren forstår hva slags type aksje dette er og har en investeringsstrategi der det er naturlig å gå etter slike aksjer. Deretter må aksjeposten tas i riktig størrelse i forhold til investorens øvrige investeringer. F.eks. slik at max 10% av total kapital settes i dette caset. Deretter må man være sikker på at investoren følger opp aksjeposten med en stop-loss som passer til aksjens handelsmønster. Dette kan være en fast prosent som indikert i regneeksempelet lenger opp, eller tilpasset det tekniske bildet i aksjen (f.eks. selg når den bryter trender eller støttenivåer). Det viktigste med en stop-loss strategi er å ha den, og å følge den. Jeg har skrevet mer om dette i dette blogginnlegget tidligere.

Først når man vet at denne strukturen er på plass kan egentlig spørsmålet om timing for kjøp eller salg komme opp. Prosessen for kjøp (eller shortsalg) bør altså være slik:

Etter min erfaring er det boksen i midten som stort sett mangler for de fleste som starter med aksjehandel, og det er samtidig den viktigste. Få dette på plass, og resultatene kommer trolig til å bli bedre.

PS: Dette blogginnlegg og eksemplene over er ment å illustrere poenger av nytte for de fleste, og gjengir på et mer folkelig vis nokså standard teori innenfor finansfaget. Jeg oppfordrer gjerne folk til å regne på slike eksempler selv, samt sette seg inn i artikler skrevet om disse temaer tilgjengelig på internett. 

Kunder med aktiv konto hos Pareto Securities har full tilgang til alle våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.