Selg taperaksjene

Vi viser her hvordan enkle grep kanskje kan gi deg langt høyere avkastning på din aksjehandel.

Del med andre

Pareto Securities

No

De fleste privatpersoner som investerer i aksjer holder oppsiktsvekkende få aksjer i sin portefølje, og at dette i seg selv kan være en forklaring på hvorfor så mange sliter med å oppnå gode resultater. Få kjenner til at å ha så smale aksjeporteføljer står i sterk kontrast til de finansfaglige anbefalinger, og bransjestandarden for de som driver forvaltning på profesjonell basis. I et regneeksempel viste jeg at ved å øke porteføljestørrelsen til opp mot 10 aksjer, ville risikoen reduseres betydelig og de fleste ville oppnå et bedre langsiktig resultat, noe som også er helt i tråd med grunnleggende finansteori på området.

Hvilken type aksjer man velger vil ha stor betydning for resultatet. Strategien med å velge «vinneraksjer» og ri de videre, er vesentlig bedre enn å velge «tapere» og håpe at disse skal snu. «Let the trend be your friend» gjelder som regel. Det ble også vist at en enkel defensiv strategi der du velger «trauste» aksjer ofte kan gi høyere avkastning enn en portefølje av gjennomsnittsaksjer. Dette er også en kjent effekt i finansmarkedet, og er grunnen til at flere forvaltningsmiljøer tilbyr fond som følger denne strategien (ofte kalt «low volatility», «quality» eller liknende. Det er kjedelig, men lønnsomt.

Kan det bli bedre? Ja, det kan det. I dette innlegget fokuserer vi på en mer offensiv strategi for de som er ute etter enda høyere avkastning.

Luk ut taperne – la vinnerne vokse

Vi gjør her ingen antagelser om at investorene har «flaks», eller er smartere enn gjennomsnittet. Poenget med eksempelet nedenfor er å vise en rent mekanisk metode, som er lett å følge og som alle kan lære seg. Dette er også en strategi som er i aktiv bruk blant de fleste som lever av aksjehandel (trading) på profesjonell basis.

La oss anta at vi plukker 10 porteføljer tilfeldig. Aksjene du plukker kan i verste fall gi -85 % avkastning kommende år, i beste fall +100 %, og gjennomsnittet er 10 %. Allerede med dette gjør man noe uvanlig i forhold til gjennomsnittsinvestoren i markedet. En spørreundersøkelse i Facebook-gruppen «Norske Aksjer» viste at kun 7 % av de mer enn 650 investorene hadde som svarte på undersøkelsen hadde såpass god risikospredning. Størst var gruppen som holdt kun 3 aksjer eller færre.

Vi lar ikke de 10 aksjene utvikle seg fritt gjennom hele året før vi gjør opp status. Vi selger oss ut av de som faller, og beholder de som stiger. Dette kalles «stop-loss», og kan utføres automatisk hos de fleste meglerhus. La oss si at vi setter en grense på 10 %, og ikke vil beholde en aksje som faller mer enn det. Om denne grensen passeres går en salgsordre i markedet, som altså vil bli utført på 10 % eller marginalt lavere enn dette. I regneeksempelet har vi lagt inn at alle aksjer som plukkes inn i porteføljen og som tidligere ville bidratt med en avkastning lavere enn -10 %, nå stoppes ut på -11 %. Resultatet er som følger:

Ved en enkel og automatiserbar strategi der taperne i porteføljen lukes ut slik at ingen aksjer gir deg mer enn max 11 % tap gir altså nesten en dobling av gjennomsnittlig avkastning, samtidig som risikoen reduseres med nær en tredjedel. Dette er imponerende tall!

Hvis du tar en 10 aksjers portefølje på 100 000 investert i år 1, vokser den til 450 000 i år 20. Legger du de 20 årene med stop-loss-strategi etter hverandre vokser 100 000 investert i år 1 til 1 870 000 i år 20. Dette er 5 ganger høyere avkastning enn uten stop-loss! Burde være interessant for noen og enhver.

Ytterligere forbedringer

Mange spør seg sikkert om dette er realistisk, og kan gjennomføres i praksis. Svaret er ja på begge, og i virkeligheten vil man trolig kunne oppnå enda bedre resultater enn i vårt regneeksempel. For det første fordi man kan bruke en variant av stop-loss systemet som heter «trailing stop». Dette er en ordretype der stop-loss alltid forholder seg til prosentvis fall i forhold til høyeste kursnivå som aksjen har hatt etter at du la inn ordren. Om en aksje stiger 5 % etter at du har kjøpt den, for deretter å falle som en sten vil du med 11 % trailing stop komme ut med en minus på ca. 6 % i forhold til kjøpskursen din. Bruk av trailing-stop vil systematisk bedre avkastningen din gjennom at stop-loss tapene reduseres.

For det andre kan du re-investere pengene som er frigitt når en aksje går ut på stop-loss i stedet for å sitte cash uten rente slik som i regneeksempelet. Kanskje er du mer heldig med neste aksje du plukker? De færreste aksjene i vårt eksempel går jo ut på stopp, mens flertallet gir en bedre avkastning. Også denne re-investeringen kan således antas å systematisk bidra til høyere avkastning.

Struktur og disiplin

Den gjennomsnittlige private aksjehandler oppnår som regel en svakere avkastning enn det aksjemarkedet totalt gir. En forvalter av et aksjefond vil forhåpentligvis ha bedre innsikt i aksjemarkedet, og bedre informasjonstilgang enn en vanlig privatinvestor, men han/hun er samtidig mer bundet av regler, mandater og størrelsen på porteføljen enn det de fleste private aksjeinvestorer er. Aldri har informasjonstilgangen vært bedre, eller kostnadene ved å handle aksjer vært lavere enn nå. Forutsetningene for å kunne forvalte egen aksjeportefølje på en god måte er absolutt til stede.

VI håper at ekstra sturktur og disiplin kan bidra til at du styrker din strategi, og forhåpentligvis din avkastning i aksjemarkedet.

Et praktisk eksempel

Vi i Pareto Securities har sett og møtt tusenvis av private aksjehandlere, og får stadig spørsmål om hva vi «syns om» en aksje. Dette kan være vanskelig å svare på, men altså ikke nødvendigvis av den grunnen folk tror. Det kan være vanskelig fordi vi ikke kan sjekke om våre kommentarer blir satt inn i den rette porteføljestrukturen og om aksjeposten blir fulgt opp disiplinert.

Som investor må du vite hva slags aksje du vurderer, og ha en investeringsstrategi hvor det er naturlig å gå etter slike aksjer. Deretter må aksjeposten tas i riktig størrelse i forhold til dine øvrige investeringer. For eksempel at maks 10 % av total kapital settes i caset. Deretter må du følge opp aksjeposten med eksempelvis en stop-loss som passer til aksjens handelsmønster. Dette kan være en fast prosent som indikert i regneeksempelet lenger opp, eller tilpasset det tekniske bildet i aksjen (f.eks. selg når den bryter trender eller støttenivåer). Det viktigste med en stop-loss strategi er å ha den, og å følge den.

Først når man har denne strukturen på plass kan egentlig spørsmålet om timing for kjøp eller salg komme opp. Prosessen for kjøp (eller shortsalg) bør altså være slik:

Etter vår erfaring er det boksen i midten som stort sett mangler for de fleste som starter med aksjehandel, og det er samtidig den viktigste. Få dette på plass, og resultatene kommer trolig til å bli bedre.

PS: Dette blogginnlegg og eksemplene over er ment å illustrere poenger av nytte for de fleste, og gjengir på et mer folkelig vis nokså standard teori innenfor finansfaget. Vi oppfordrer gjerne folk til å regne på slike eksempler selv, samt sette seg inn i artikler skrevet om disse temaene tilgjengelig på internett.

Del med andre

Kom i gang med velkomsttilbudet vårt Pareto START

Opplev fordelen av å trade hos et fullservice meglerhus

Bli kunde og start med tre måneder med våre beste betingelser og full analysetilgang.

SISTE NYTT FRA PARETO SECURITIES