Gå til innholdet

Om Aktiv Forvaltning og Indeks

Feil spørsmål kan gi feil svar i debatten om hva som er best av aktive og indeksnære fond.

2017 var et år der et mindretall (visstnok ca 32 %) av de aktivt forvaltede norske fondene hadde en avkastning som var høyere enn indeksen de gjerne måles mot. Flere av de mest kjente fondene som har toppet listene i lengre tid endte året med avkastning under indeks. Hvordan kan det ha seg slik, og skal man bry seg om det? Hva kan man forvente fremover? La oss forsøke å kaste litt lys over dette temaet.

Hva var spesielt med 2017?

Som vi beskrev i årsoppsummeringen om Paretoporteføljen var 2017 et vansklig år for aktiv aksjeplukking. Oslo Børs Hovedindeks var riktignok opp hele 19,1 %, noe som er fjerde beste årsavkastning siste 10 år. Oppgangen var dog ikke bred, men dominert av et fåtall indekstunge selskaper. Av de 68 aksjene som inngår i OSEBX var det kun 1/3 som gjorde det bedre enn indeksen på årsbasis, mens et omtrent tilsvarende antall faktisk hadde en negativ kursutvikling gjennom året. Median-avkastningen var kun ca 12% for 2017, mens den markedsvektede OSEBX altså steg 19,1 %. Oslo Børs SMB-indeks som teller 126 av de små og mellomstore selskapene på børsen var kun opp et par prosent i 2017. Det kan knapt kalles et godt år. En håndfull store selskaper som Telenor, DNB, Hydro, og Aker BP bidro uvanlig mye til oppgangen i indeksen. Om du som aktiv forvalter unngikk eller var undervektet i disse, er sjansen stor for at du havnet bak indeks for året.

Men er dette uvanlig? Svaret på dette er kanskje nei. Det har vært gjort undersøkelser i USA som ser på samtlige noterte aksjers avkastning de siste 90 årene. Disse har vist at et lite fåtall av aksjene har stått for mesteparten av aksjemarkedets stigning. Det kan altså virke som det ikke er uvanlig at markedet er ganske smalt. 

Kan aktiv forvaltning slå indeks?

Svaret på dette er åpenbart ja, noe vi også har skrevet fyldig om i et tidligere innlegg. Mange av oss som jobber i bransjen liker aktiv forvaltning, da vi også selv har et aktivt forhold til markedet. Samtidig er i alle fall jeg såpass kynisk at dersom indeksen uansett hadde vært der man kunne forvente å få høyest avkastning, så hadde jeg valgt det uten å nøle. 

Indeksfond har åpenbart en del fordeler. Det er enkelt, forutsigbart, gjennomsiktig og billig. Vil man være eksponert mot et marked, men ikke er kresen på at det skal følges noen spesiell investeringsstrategi er indeksfond det naturlige valget. Selv har jeg mange ganger investert i indeksfond, men da som regel gjennom å kjøpe ETF'er, som er indeksfond som handles på børs på samme måte som en aksje. Vi har endog laget et eget ETF-senter for disse fondene.

Samtidig er det to faktorer som er særlig viktig å nevne når det gjelder spørsmålet om å slå indeks. 

  1. Hvordan måler man det?
  2. Hva fokuserer forvalterne selv på?

La oss ta den siste av disse først. 

Gode forvaltere fokuserer ikke nødvendigvis på å slå indeks

En forvalter er en som har som oppdrag å forvalte innskyterne i fondet sine penger, og dette skal skje på en ordentlig måte. Foruten å forholde seg til reglene i Fondsloven følger forvalter en investeringsstrategi som skal gi en beskyttelse av kundenes kapital, samtidig som man søker å få en god kapitalavkastning. Hvor konservativ man er på aksjen mellom verdibevaring og avkastning, samt hvilke konkrete investeringsstrategier man følger er det som skaper forskjellen mellom fondene over tid. I tillegg kommer forhold som forvalters erfaring og dyktighet, samt hvilke temaer som til enhver tid er rådende i markedet.

Passive investeringer og indeksfond er forøvrig også en strategi/metode. Den går ut på å til enhver tid plassere mest kapital i de selskaper som allerede er størst, og kjøpe mer i de dersom de fortsetter å stige. Stilmessig er dette en kombinasjon av størrelse (markedsvekt) og momentum. Slik forvaltning kan gjøres automatisk av en computer, og voilà, du har et indeksfond. Ikke nødvendigvis noen dum strategi, men det er vanskelig å se for seg at den alltid er best.

Andre investeringsstiler har andre måter å investere på. Enkelte forvaltere rendyrker disse, noen kjører en kombinasjon, og atter noen varierer over tid avhengig av markedsklimaet. For eksterne er det nærliggende å måle fondets avkastning mot referanseindeksen i ulike perioder, men dette er ikke nødvendigvis en verken god eller relevant sammenigning. En aktiv strategi kan forøvrig gjerne slå børsen over tid, selv om den gjør det dårligere enn indeks i et flertall av årene. Høres dette rart ut? Dette bringer oss til ulike målemetoder, og spørsmål 1 lenger opp. For å illustrere et mulig svar har jeg laget et regneeksempel.

Strategi som slår og blir slått av indeks

Tenk deg at du har en defensiv investeringsstrategi, eksempelvis Lav Volatilitet, Verdi, Kvalitet eller fondet benytter en sikringsstrategi. Du er som forvalter forsiktig, og gjør det gjennomgående 10% dårligere enn markedsavkastningen i gode tider. Men i dårlige tider faller fondet ditt bare halvparten så mye som indeks. Slik ville dette sett ut på børsutviklingen de siste 11 år

Her er både indeks og fondsverdi satt til 100 ved starten av 2006. Vi ser at det fiktive defensive fondet gjør det dårligere enn indeksen i 9 av 12 år (75% av tiden), men allikevel outperformer indeks med 40% samlet sett over 12 års perioden. Dette fordi kapitalen bevares bedre med en defensiv strategi i dårlige tider.
Kapitalforvaltning er som kjent kumulativ (bygger seg opp over tid) gjennom rentes-rente effekten. Dette kan fort bli borte dersom man kun vurderer årlige data. Effekten av gode investeringsstrategier sees først i det lange løp, og det er også der forvalters fokus ligger og bør ligge.

Ville du vært lei deg for å eie dette fondet fordi det blir slått så ofte av indeks? Eller vil du være glad for å være 40% rikere enn de som satt i indeks? Begge deler er mulig å argumentere for om man er spesielt glad i å kverulere. Men jeg vet hva jeg selv ville foretrukket.

Hva er best av aktiv og passiv investering?

Det er rett og slett ikke noe fasitsvar på dette. Det blir som forskjellen mellom å kjøre privatbil og å kjøre kollektivt. Privatbil er mer fleksibelt, men som regel dyrere. Ofte er det raskere, men ikke alltid. Er trafikkbildet normalt vil du trolig komme frem før trikken eller bussen. Er trafikken imidlertid vanskelig kan du dog bli sittende fast i køen, og se bussen (indeksfondet) kjøre forbi i kollektivfeltet, slik mange aktive forvaltere så i 2017. Det vil i mange perioder være slik at indeks er best, mens andre investeringsstiler kan forventes være bedre i andre perioder. Vi har skrevet mer om dette tidligere

Så fins det selvsagt en rekke kvalitetskriterier man kan vurdere aktive fond etter, og disse vil igjen endre seg over tid. Vi kommer ikke til å slippe opp for temaer å skrive om fremover.

I Paretos fondssenter har vi gjort tilgjengelig mer enn 300 fond, og åpner gjerne flere dersom kunder eller leverandører har gode forslag. Vi har gruppert fondene i kurslister etter investeringsstrategi, så du lettere skal kunne finne noe som passer for deg. Vi har 15 indeksfond med eksponering mot en rekke ulike markeder, i tillegg til overnevte ETF-senter for børshandlede varianter av slike fond. Videre har vi kategorier for generelt aktivt forvaltede fond, fordelt på globale eller regionale investeringsmandater. Ønsker du sektorfond for enkeltbransjer vil du finne 22 stk av det i alt fra energi til teknologi. Videre har vi kategorier for smalere investeringsstrategier som Momentum, Vekst, Kvalitet, Verdi, Multifaktor, ESG (Etisk), Progressive sektorer, og så videre.

Samtlige fond er gode fond fra velrenommerte forvaltere. Hvilke fond man selv velger er et spørsmål om personlige preferanser. Vi har beskrevet en (veldig) enkel strategi for å velge fond i dette innlegget, og kommer til å beskrive mer avanserte strategier i kommende innlegg.

Fond er bra. Lykke til med investeringene.

Takk til Ruter for toppbildet, og Oslo Børs for indeksinformasjon til tabellen.

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Analyser kan leses på nett, eller mottas på e-post umiddelbart ved publisering. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.