Gå til innholdet

Fundamental analyse

God forståelse av fundamental analyse vil alltid være en fordel for investorer. I mange tilfeller er det helt avgjørende for å lykkes.

Fundamental analyse dreier seg om å grundig analysere en bedrift med det formål å kunne forutse hvordan den vil utvikle se i fremtiden. Det er spesielt bedriftens lønnsomhet og evne til å skape verdier for eierne som er av interesse. For å kunne forutsi dette bygger analytikeren en modell av både selskapets interne forhold og av eksterne faktorer som påvirker driften. Analytiker må altså ikke bare gjøre en vurdering av selskapets interne effektivitet, men også se på forhold som ventes påvirke selskapets resultater, vekst og konkurranseposisjon i tiden fremover.

Nåverdi

En bedrift kan beskrives som en juridisk enhet som bruker kapital og andre ressurser med det formål å skape verdier for sine eiere. Målet for selskapet er således å generere en avkastning på kapitalen som er høyere enn eiernes avkastningskrav. Prosjekter og bedrifter som har en høyere forventet avkastning enn avkastningskravet sies å ha positiv nåverdi.

Nåverdimetoden betyr at man etter å ha laget en beregning for de sannsynlige fremtidige kontantstrømmene (f.eks. en bedrifts overskudd etter skatt de neste 5 år), finner ut hva disse kontantstrømmene er verdt i dagens pengeverdi. Formelen for dette er eksempelvis slik:


Det sier seg selv at en slik beregning er et anslag, en gjetning, og at det virkelige tallet som regel vil avvike fra det beregnede. Fundamentale analytikere etterstreber å benytte metoder som treffer så godt som mulig, og som helst skal være det matematikerne kaller forventningsrett. Med dette menes at modellen i snitt skal treffe, og ikke ha en tendens til alltid å under- eller overestimere virkelig resultat. 

Generelt kan man si at om en bedrift har inntekter som svinger mye, ligger langt frem i tid, eller vokser kraftig, jo mer usikker vil nåverdiberegningen være.

Avkastningskravet = rente + risikopåslag

En viktig del av nåverdiberegningen er avkastningskravet. Utgangspunktet for et avkastningskrav er den risikofrie renten. Enkelt forklart kan man si at dette er «bankrenten».  Dette er også derfor endringer i den risikofrie renten har direkte effekt på prising av aksjer og nær sagt alle andre aktiva, da avkastningen på det helt sikre alternativ har påvirkning på de fleste andre renter og avkastningskrav. I dagens situasjon med nær null og endog negativ rente i mange land er risikofri avkastning også nesten null. Dette er et problem for kapitalister, og fondsforvaltere, pensjonsfond, stiftelser, formuende personer og småsparere sitter alle i samme båt. Det er vrient å få en sikker avkastning på kapitalen som er høyere enn inflasjonen. Pengene må settes i arbeid, gjennom at man må "ta risiko". Man kan legge til at dette også er en del av Sentralbankens hensikt med å holde rentene så lave.

Skal eier av kapitalen velge å ta pengene ut av den helt sikre renteplasseringen i banken og benytte de i virksomhet med mer usikkert utfall må han eller hun kompenseres for dette. Normalt beregnes avkastningskravet utfra hvilken avkastning eierne og andre kapitalleverandører kan oppnå ved alternativ plassering av kapitalen med samme risiko. Dette kan enten være en direkte sammenligning av kapitalplassering i lignende selskaper, en noe videre vurdering av plasseringer med lignende egenskaper, eller en nokså generell vurdering av avkastningskrav for å være i aktivaklassen «aksjer».


En bonde høster inn årets avling - avkastningen på det han sådde og har investert.

Avkastningskravet kan også beregnes på ulik måte avhengig av om man ser på egenkapitalen eller totalt sysselsatt kapital, om man ser på dette før eller etter skatt, og hvorvidt man justerer for inflasjon eller ikke. Viktig å vite for aksjer er også at avkastningskravet kan sees på som den inverse av en multippel. Har et selskap P/E 10 og helt stabil inntjening vil dette gi deg en forventet kapitalavkastning på 1/10=10%.

Modeller og scenarioer

En fundamentalanalytikers første oppgave er altså å modellere en bedrift på en økonomisk måte, ofte i praksis etter de samme prinsipper som bedriftene er pålagt å benytte når de fører sine regnskap. En fundamental analyse er på mange måter et foroverskuende regnskap, der analytiker beregner sannsynlig fremtidig utvikling på ulike størrelser i regnskapet.

En viktig jobb blir derfor å lage estimater på forhold som påvirker bedriften. Skal man analysere et oljeselskap må man ha estimater for utvikling i oljeprisen, og for et shippingselskap er fraktratene avgjørende.  For mer vekstorienterte selskaper blir vurderingen av potensialet i selskapets produkter viktig, og anslag om utviklingen i selskapets konkurransemessige posisjon er også utslagsgivende.

I noen tilfeller lager analytiker ulike scenarioer for hvordan et selskap kan utvikle seg og lar det være opp til investor å gjette på hvilket scenario en skal tro på. Oftere inkluderer fundamentale analyser tabeller for sensitiviteter på ulike variabler. Analytikeren har gjerne et hovedestimat for f.eks. utvikling i oljepris og dollarkurs, men legger inn en tabell som viser hvordan endringer i akkurat disse variablene direkte vil slå på overskudd/inntjening pr aksje.

Fundamentale analyser hos Pareto

Pareto er overbevist om at god fundamental forståelse for de selskaper vi følger er avgjørende for å utføre vår jobb som meglerhus. Dette gjelder både innenfor selskapsrådgivning/corporate finance og i forholdet til investorer i både gjelds- og egenkapitalinstrumenter.

Våre analytikere dekker de fleste av de store selskapene notert i Oslo og Stockholm (OBX/OMXS30), noen av de mindre noterte og unoterte selskapene, samt enkelte spesielt utvalgte selskaper notert i andre markeder.  Som kunde har du tilgang til alle disse analysene, samt mulighet til å kontakte analytiker direkte ved behov.

Analyser hos Pareto
Fundamental analyse i Investopedia
Nettside om fundamental analyse