Gå til innholdet

2017 - Et normalt godt år

Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) er i et bullmarked og opp 16% hittil i 2017. Men er dette mer enn forventet?

Historien gjentar seg ikke, men den rimer. Dette er et sitat som vanligvis tillegges Mark Twain, og som er noe vi ofte kan observere på de fleste arenaer der menneskelig psykologi får utspille seg. Så også i aksjemarkedet. 

Det er en gjengs oppfatning at ved å være investert i aksjemarkedet så får man ta del i langsiktig verdiskapning i næringslivet. Dette er også sant. I forhold til i å eie og drive egen forretning selv, eller foreta direkteinvesteringer hos andre som gjør dette, er det enkelt og praktisk å gjøre investeringer gjennom å kjøpe børsnoterte aksjer. Man kan kjøpe enkeltaksjer og være sin egen forvalter, eller gjøre som de fleste å kjøpe aksjefond som enten er aktivt forvaltet eller passivt følger en indeks. Uansett har man ved å eie aksjer krav på sin andel av bedriftenes verdiskapning. Det er derfor interessant å spørre seg hva dette egentlig er. Hva kan man forvente seg over tid? Dette spørsmålet kan igjen stilles på to måter. Hva bør avkastningen være, og hva pleier den å være.

Hva bør børsavkastningen være?

Her er det lett å bli teknisk, og de fleste lesere vil begynne å flakke med blikket om jeg drar opp likninger som best hører hjemme på studiet for autoriserte finansanalytikere. Forenklet kan man dog si at aksjer må gi en sannsynlig avkastning på investert kapital som er tilstrekkelig for at investorer vil kjøpe de. Hvor stor denne er avhenger igjen av mange forhold, men avkastningens risiko er den mest betydningsfulle. 

Børsnoterte selskaper med svært stabil omsetning og marginer kan derfor forventes å prises såpass høyt at forventet avkastning er nogså lav. Orkla er et godt eksempel. Våre analytikere forventer svakt positiv vekst på topplinjen, og likeså på bunnlinjen. På 83 kroner prises aksjen til ca 22 ganger forventet 2018-inntjening. Omregnet til en rente (earnings-yield) kan man dele 1 på P/E og få 1/22 = 4,54% i forventet avkastning neste år ved å kjøpe aksjen nå. Dette er bra, men ikke spennende, og skal ikke være det heller. Vi har en "hold" anbefaling på Orkla slik den er priset nå.

Selskaper med mye større usikkerhet om og svingninger i inntjening må i teorien prises lavere, og dermed gi en større sannsynlig avkastning for å lokke frem investeringslysten. Det er lett å finne eksempler på dette i sykliske, og ofte tungt gearede bransjer som shipping og rigg. Generelt kan man dog si at det er vanskelig å finne en match mellom selskapets og investorenes avkastningsønsker dersom risikoen er for høy. Slike selskaper kan oftere være naturlig eiet av Private Equity fond inntil de oppnår større modenhet, og går på børs.

I sum ser man ofte at selskapsanalytikere i fundamentale analyser opererer med en forventet kapitalavkastning på ca 10%. Variasjonene er store, men 10% er ingen dårlig tommelfingerregel. 

Hva har avkastningen historisk vært?

Man skulle tro det ville vært lett å si hva avkastningen har vært historisk. Det er kun delvis sant. Straks man begynner å se på lengre tidsserier for å gjøre statistiske beregninger blir man klar over at historikken ikke er så lang. Oslo Børs byttet ut Totalindeksen med Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) i 2001, men det er i mine informasjons- og handelssystemer tilbakeberegnet verdier til januar 1996. Dette er dog kun knappe 22 år siden. Ikke tilstrekkelig for såkalt statistisk signifikante (presise) estimater av forventet avkastning. La oss likevel se på det vi har.

I grafen over og i større bredde på toppen av innlegget har jeg sett nærmere på avkastningen vi har hatt i denne perioden. Om man starter på indeksverdi 100 første januar 1996 og ser denne i forhold til dagens indeksverdi på ca 800 ser vi følgende:

  • Indeksen har gått 8-ganger'n på 22 år
  • Det tilsvarer temmelig nøyaktig 10% årlig avkastning
  • Indeksen har svingt betydelig rundt denne teoretiske 10%-linjen
  • Bullmarkeder kjennetegnes av mye høyere stigningstakt
  • Det er bearmarkedene som trekker gjennomsnittsavkastningen ned

I grafen er det fremhevet 6 markante bullmarkeder, 4 tydelige bearmarkeder og 1 sidelengs konsolideringsperiode av noe lengde. Finanskrisen med -65% fra topp til bunn på Oslo Børs er det kraftigste fallet vi ser i statistikken, mens bearmarkedet fra midten av 2000 til starten av 2003 er det mest langvarige. Dette bearmarkedet ble imidlertid etterfulgt av et helidundrande bullmarked med 406% oppgang fra 2003 til 2007.

Det fins enkelte som mener inneværende bullmarked begynte i 2009, og således skulle være et av de lengste i historien. Jeg er uenig, og mener man klart kan dele utviklingen etter finanskrisebunnen inn i flere faser. OSEBX falt forøvrig 29% fra topp til bunn i 2011, og fall på mer enn 20% oppleves neppe som bull. 20 måneder med konsolidering fra 2014 til 2016 frembragte heller ikke noen særlig entusiasme hos investorer. Fra teknisk analyse er det forøvrig kjent at kurser kan korrigere enten med pris (fall) eller tid (sidelengs konsolidering).

Ungt bullmarked og 2017 et forsiktig år

Jeg vil argumentere for at inneværende bullmarked startet i februar 2016, og således har vart i 23 måneder nå. Dette er like langt som bullmarkedet fra 1988 til 2000, som er det korteste vi ser i historikken over. Oppgangen på 42% siden februar 2016 er forøvrig heller ikke noe å skryte av. Denne er minst av alle de markerte bullmarkeder i den viste kursgrafen, og det samme kan sies om stigningstakten på årlig ca 22%. 

Med en snau måned igjen av året er Oslo Børs Hovedindeks opp 16% hittil i år, og 20,6% siste 12 måneder. Dette er bra, men altså ikke så bra

Jeg vil driste meg til å si at Oslo Børs i likhet med internasjonale markeder oppfører seg omtrent som forventet i den fasen vi er inne i nå. Hadde vi i perioden 2014 til 2016 hatt et mer markant nedadgående marked i stedet for et sidelengs ville trolig oppgangen og stigningstakten kunne vært høyere. Bullmarkedet er således forholdsvis ungt, og stigningstakten nokså lav i forhold til hva vi historisk har sett i sterke oppgangsperioder. Man skal alltid være forsiktig med å spå om fremtiden, men det mest sannsynlige scenariet (som jeg kaller "plan A") er videre oppgang i 2018. Kanskje vi til og med får økende stigningstakt inntil aksjene før eller senere blir dyre, og konjunkturene snur. Da gjelder det å ha en plan B.

Men inntil videre kan man jo nyte oppgangen, og benytte seg av det gode markedet. Hvorfor ikke? 

Kilde for alle data, charts og tabell: Infront Active Trader

Kunder kan nå samle sine fond og aksjer hos Pareto, på vanlig konto eller den nye Aksjesparekonto. Med aktiv konto hos oss får du full tilgang til våre analyser og estimater på selskaper vi følger i Norge, Sverige og øvrige markeder. Analyser kan leses på nett, eller mottas på e-post umiddelbart bed publisering. Les mer om våre tjenester her, eller benytt vårt velkomsttilbud under. Registrering med bank-ID på 3 minutter.

3 siste fra Pareto: